Den 28. september i fjor annonserte regjeringen at det ville innføre en grunnrenteskatt med en sats på 40 prosent. Skatten skremte vettet av investorene, og samtlige lakseaksjer kollapset på børs.

SalMar falt over 30 prosent, mens andre tungvektere som Lerøy Seafood og Mowi endte ned henholdsvis 28 og 19 prosent på nyheten.

Men hva skjedde egentlig med den utenlandske kapitalen? Finansavisen har sett på utenlandsk eierskap i lakseaksjene før og etter grunnrenteskatten ble annonsert med utgangspunkt i Holdings' aksjonærlister.

Tallenes tale viser at cirka 7 milliarder kroner utenlandsk kapital er blitt trukket ut av norsk laks. Til sammenligning var oppdretterne priset til snaut 200 milliarder i snitt i samme periode.

Det er spesielt SalMar som utlendingene har rømt. Her har andelen utenlandsk eierskap falt fra 33 til 26 prosent. I kroner og øre er nærmere 4 milliarder kroner blitt trukket ut.

– Uinvesterbart med dagens regjering

I Grieg Seafood har andelen falt fra 28 til 27 prosent, mens i Austevoll Seafood har utenlandsk eierskap falt fra 27 til 24 prosent. I tungvekteren Mowi har andelen gått fra 68 til 66 prosent. Lerøy Seafood er minst rammet av utlendingenes flukt, og her har andelen falt fra 24 til 23 prosent.

Til sammenligning har Bakkafrost, som er et færøysk selskap notert på Oslo Børs, fått flere utenlandske investorer etter at grunnrenteskatten ble foreslått. Andelen har steget fra 78 til 80 prosent.

– Investorer liker å ha alle forutsetningene på plass til regnestykkene sine, og nå er lakseskatten oppe til vurdering og ingen vet hvordan den blir. Vi har dessverre en regjering som driver beskatning etter innfallsmetoden, og utlendinger skyr usikkerhet. De kjenner ikke til rammebetingelsene nå, og det er årsaken til at de har rømt, sier forvalter Jan Petter Sissener, og fortsetter:

– Jeg har flere ganger sagt at Norge er uinvesterbart med dagens regjering, og det bærer dette preg av. Du har flere eksempler hvor lederen av Finanskomiteen Geir Pollestad sier en ting, men så sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum noe annet. Begge deler er børssensitiv informasjon. Vi har en regjering som ikke skjønner seg på investeringer. 

SKATTEHUNGRIGE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre skremmer bort utenlandske investorer. Foto: NTB

Merker usikkerhet

En som sitter tett på utenlandske investorer og merker usikkerheten er sjømatanalytiker Herman Aleksander Dahl i Nordea Markets. 

– Man kan argumentere teoretisk for at politisk risiko har gått ned, i og med at den har spilt seg ut, men likevel føler investorene på mer usikkerhet nå. Om man er utenlandsk investor i London, og har hele verden som investeringsunivers så er det veldig lett å velge å ikke forholde seg til norsk oppdrett, siden det er mye annet man kan investere i, sier han. 

ENKELT Å DROPPE: Analytiker Herman Aleksander Dahl i Nordea Markets skjønner godt hvorfor London-baserte investorer velger å ikke forholde seg til norsk laks. Foto: Iván Kverme

– Men hva sier kundene dine rundt dette med politisk risiko? Er det vanskelig å få kundene til å interessere seg for laks?

– Det er nok litt blandet, avhengig av type investor. Hedgefond vil alltid være der enten om man tror skatten skal bli høyere eller lavere sammenlignet med hva markedet venter. Den type kortsiktige penger er nok der fremdeles. Men det er nok en del long only-fond som er mer forsiktige til sektoren fordi de synes den er vanskeligere å regne på nå. I tillegg er det nok en del matproduksjonsfond som har valgt å utelate norsk oppdrett fra investeringsuniverset sitt, sier analytikeren. 

Rotete prosess

– Tror du situasjonen har endret seg etter at proposisjonen kom, eller er det fortsatt mye usikkerhet?

– Jeg oppfatter at situasjonen har endret seg litt i positiv retning, siden man nå opplever bedre visibilitet rundt lakseskatten. Men det er nok fremdeles et element av at utenlandske investorer synes det er vanskeligere å følge med på næringen nå enn tidligere fordi man føler det er mer politisk usikkerhet, sier Dahl, og fortsetter:

– Det har vært en prosess som i hvert fall fra et utenlandsk ståsted har vist seg litt rotete, med uttalelser fra politikere i avisene som har drevet aksjekursene. Det er ganske slitsom for en investor i London å forholde seg til. Da føler man at lokale investorer har bedre kontroll enn en selv.

– Hva skal til for at utlendinger blir positive igjen til lakseaksjene?

– På de fundamentale forholdene er de nok fortsatt positive til norsk laks sånn som markedet er nå. Men det er klart at noen er mer forsiktige med å investere enn hva man har vært tidligere på grunn av det som har skjedd de siste seks månedene. Det er nok så enkelt som at man trenger litt tid for å legge det bak seg.

Har droppet laks

Som følge av usikkerheten rundt grunnrenteskatt eier ikke fondet Sissener Canopus noen lakseaksjer i dag.

– Det er mange flotte lakseselskaper, men vi må vite hvilke parametere vi skal basere investeringen på. En del lakseaksjer handler over det de gjorde før grunnrenteskatten kom. Det er litt optimistisk selv om kronesvekkelsen er helt fenomenal for oppdretterne, sier Sissener.

Herman Aleksander Dahl har følgende oppfatning rundt norske aktørers investeringer i laks:

– Nå snakker jeg mye med store norske institusjonelle forvaltere og de er gjerne knyttet opp mot Oslo Børs' referanseindeks. For dem er det vanskelig å utelate eksponeringen helt, siden du risikerer at det slår ganske galt ut i forhold til avkastningen på fondet. Det er nok litt enklere å ta det standpunktet for Sissener som har et litt annet mandat, men jeg har ikke noe inntrykk av at det er mange andre store norske investorer som gjør som ham, sier Dahl.

– Mer skeptiske til norske aksjer

– Du kan nok også strekke dette videre og si at utenlandske investorer generelt er blitt mer skeptiske til norske aksjer på grunn av politisk risiko, sier Dahl.

Ifølge ham spør noen utenlandske investorer om hvilken sektor som får svi neste gang. Det tror analytikeren vil være en vurdering i enhver børsnotering eller transaksjon som gjøres på Oslo Børs fremover.

– Hvis man sier at selskapene skal tjene masse penger i 2027, hva skjer da? Kommer staten og tar halvparten eller hvordan blir det, spør Dahl retorisk.

Hvis man sier at selskapene skal tjene masse penger i 2027, hva skjer da? Kommer staten og tar halvparten eller hvordan blir det?

Sjømatanalytiker Herman Aleksander Dahl i Nordea Markets

– Er det ting du diskuterer med utenlandske kunder?

– Ja, det har vært på bordet, avslutter han.