Fosen reinbeitedistrikt vant ankesaken i Høyesterett. Forhandlingene i Høyesterett foregår som regel muntlig, og retten reiser sjelden på befatning. Det er heller ingen direkte bevisføring i form av parter og vitneforklaringer, forklaringer fra lagmannsretten blir opplest i Høyesterett. Lavere rett oppnevner sakkyndige.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, art. 27 om beskyttelse av minoriteter, erklærer at ingen kan «nektes retten til (...) å dyrke sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk». Det var da ILO-konvensjonen av 1989 ble ratifisert av Norge i 1990 at myndighetene begynte å meisle ut en ny samepolitikk for de «som har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner». Høyesterett viser blant annet dit i saken om vindturbiner på Fosen.
I FN-konvensjonen nevnes religion og språk. Tilsvarende gjelder ILOs «egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner» om urfolks institusjoner i forhold til statens.
Det samiske samfunnet har de siste decennier gjennomgått store endringer. Men allerede på samemøtet i Trondheim 1917 var Rørosgruppen mest opptatt av marked og kjøttproduksjon. Elsa Laula Renberg sto for tradisjonell livsform og nomadisme.
I dag er reindriften mekanisert og tilpasset markedsøkonomi. Nomadismen og driftsformene med rein er erstattet med moderne driftsmidler. Dette skjedde for flere tiår siden – lenge før de unge demonstranter var født.
En etnisk nordmann kunne gjort samme jobb som en Fosen-reineier
Reindrift på Fosenhalvøya er ikke nomadisk, og driften foregår med moderne hjelpemidler som biler, ATV-er, snøscootere og motorbåter. Hjelpemidler er GPS, droner og annen elektronikk. Det er noen generasjoner siden de temmet kjøre- og arbeidsrein, reparerte egenproduserte sleder, seletøy, reiper, lassoer, lavvoer og husgeråd. Samisk naturreligion og språk er borte.
En etnisk nordmann kunne gjort samme jobb som en Fosen-reineier. I sør finnes det ikke-samisk reindrift, men ville vindmøller krenket deres menneskerettigheter? Reindriftssamer har villet en utvikling fra nomade til bofasthet. Driftsformen minner om en ranch (the practice of raising herds of animals on large tracts of land).
Retten har gjort en slett jobb ved ikke å oppnevne kulturvitere
Alle primærnæringer, inkludert reindrift, har avgitt arealer til utbygging og infrastruktur. De har selv nytte av dette, og uten denne infrastrukturen (og reindriftsavtalen) ville ikke moderne reindrift være mulig. Menneskerettighetene blir derfor ikke krenket.
Tingretten og/eller lagmannsretten oppnevner sakkyndige. Rettens plikt er å se til at de oppnevnte har fagkompetanse og er uhildet. I Fosen-saken hadde ikke sakkyndig noen kulturspesifikk kompetanse. Man hyrer ikke en advokat for å få en objektiv belysning, men å konstruere fremstillinger til klientens beste. I Fosen-saken har de sakkyndige vært part og konstruert en passende kultur. Retten har gjort en slett jobb Retten har gjort en slett jobb ved ikke å oppnevne kulturvitere. Høyesterett får ikke en uhildet og fyllestgjørende kulturell bakgrunn for sin avgjørelse.
Det er derfor vanskelig å forstå at menneskerettigheter blir krenket her fordi ingen av dem dyrker sin kultur, religion, eller bruker samisk. Det er fristende å assosiere Høyesteretts avgjørelse med Ibsen: «Vel sandt, min Forkunnskap er ikke grundig, (. . .); men pytt; hvor Udgangspunktet er galest, blir tidt Resultat originalest.»
Odd Mathis Hætta
Forfatter, tidligere redaktør i Ságat, eks-sjef i NRK Sápmi og tidligere leder i Norske Samers Riksforbund
