Emisjonsbonanza i landbasert oppdrett
De landbaserte oppdretterne på børs har hentet 11,6 milliarder kroner, og mange investorer har gått på enorme tap. Analytiker Axel Jacobsen tror ikke pengene vil sitte like løst fremover.


De landbaserte oppdrettsselskapene har vært rene pengemaskiner for meglerhusene. Mens investorene har tapt store penger har meglerhusene tjent rått på å hente inn kapital for selskapene.
Tirsdag kveld var det nok en emisjon i landbasert oppdrett. Denne gangen var det snakk om Salmon Evolution som hentet 525 millioner kroner med hjelp fra DNB Markets, Nordea, Arctic Securities og Pareto Securities.
På Oslo Børs finner man åtte selskaper som driver med landbasert oppdrett. De rene landbaserte lakseoppdretterne er Atlantic Sapphire, Andfjord Salmon, Proximar Seafood, Nordic Aqua Partners, Gigante Salmon og Salmon Evolution.
I tillegg har man Biofish som driver med oppdrett av smolt (laks opptil 900 gram), samt The Kingfish Company, som produserer yellowtail kingfish.
Atlantic Sapphire har hentet mest
Fellesnevneren for disse selskapene er at virksomhetene er svært kapitalkrevende og det har blitt hentet inn store mengder kapital. Finansavisen har gått gjennom alle emisjoner som er blitt gjort i selskapene, både på og utenfor børs.
Tallenes tale viser at de landbaserte oppdretterne på børs har hentet inn 11,6 milliarder kroner til sammen. Mest penger har Atlantic Sapphire hentet inn og tallet beløper seg til over 5,9 milliarder. Til sammenligning prises selskapet til 1,4 milliarder kroner på børs.
Nummer to på Finansavisens emisjonsliste finner man Salmon Evolution med et innhentet beløp på litt over 2,3 milliarder kroner.
Nordic Aqua Partners har emittert for 944 millioner kroner, mens emisjonsvolumet er på 813 millioner kroner for The Kingfish Company og 610 millioner kroner for Andfjord Salmon.
Proximar Seafood og Gigante Salmon har hentet henholdsvis 511 og 287 millioner kroner, mens i Biofish er det totale emisjonsbeløpet på 220 millioner kroner.
Emisjoner i landbasert oppdrett
| Selskap | Emisjonsbeløp | Markedsverdi | Avkastning |
| Andfjord Salmon | 610 | 1.580 | −34,5% |
| Atlantic Sapphire | 5.943 | 1.389 | −89,3% |
| Proximar Seafood | 511 | 229 | −70,1% |
| Gigante Salmon | 287 | 1.193 | 100,0% |
| Salmon Evolution | 2.234 | 2.745 | −5,1% |
| Nordic Aqua Partners | 944 | 946 | −41,7% |
| Biofish* | 220 | 112 | −93,5% |
| The Kingfish Company** | 813 | 1.071 | −57,2% |
| Sum | 11.564 | 9.265 | - |
* Oppdrett av smolt
** Oppdrett av yellowtail kingfish
Elendig avkastning
Samtidig som de landbaserte oppdretterne har vært på børs har penger stadig blitt hentet inn på lavere kurser. Avkastningen siden første handelsdag er negativ for syv av åtte oppdrettere.
Den eneste aksjen med positiv avkastning er Gigante Salmon, som har kastet av seg 100 prosent. Selskapet har ennå ikke begynt å produsere laks, og produksjonsstart ventes å være i andre halvår i 2023.
Atlantic Sapphire var først ut med landbasert oppdrett, og det har kostet aksjonærene dyrt. Avkastningen er på minus 89 prosent.
Smoltprodusenten Biofish har også vært en børsfiasko med et kursfall på minus 93,5 prosent. Slik kan man fortsette med The Kingfish Company og Nordic Aqua Partners som har gitt en avkastning på henholdsvis minus 57 og minus 42 prosent.
Andfjord Salmon har tapt seg nesten 35 prosent, mens Salmon Evolution viser «bare» minus 5 prosent.
– Spol tiden tilbake
Sjømatanalytiker Axel Jacobsen i Arctic Securities peker på flere årsaker til at det har blitt hentet inn såpass mye penger til landbasert oppdrett på Oslo Børs.
– Om vi spoler tiden litt tilbake så lå alt i Excel og lite var bevist. Man hadde ikke så mange datapunkter som pekte på om man ville lykkes med landbaserte prosjekter eller ikke. Tematisk så tikket landbasert oppdrett allikevel av på flere bokser, litt som man så innenfor skifer i oljeindustrien, sier han.
Jacobsen forklarer at for fire til fem år siden befant man seg i en situasjon der kostnadene hadde eksplodert innen tradisjonell oppdrett, grunnet fôr, valuta og påbud om mekaniske avlusningsmetoder. Samtidig økte også investert kapital pr. kilo som følge av svært begrenset tilbud.
– Skulle man startet et tradisjonelt oppdrettsselskap for fem år siden så måtte man ha kjøpt eksisterende produksjonslisenser for kanskje 200 millioner kroner. Jeg tror kombinasjonen av kostnader og investert kapital i tradisjonell oppdrett, sammen med fordelen av at lakseproduksjon hos sluttbruker i USA og Asia fort fjerner 20 kroner pr. kilo i fraktkostnader, bidro til å kickstarte at pengene begynte å komme til sektoren, sier Jacobsen.
Må bevise
Analytikeren mener at tallet på 11,6 milliarder kroner er noe høyere enn hva man hadde trodd om de landbaserte oppdretterne på Oslo Børs.
– For eksempel har Atlantic Sapphire måttet hente en god del mer kapital enn det man først trodde, og det henger sammen med at selskapet har gått på noen blemmer underveis som har gjort at såkalt steady state-produksjon har blitt dyttet ut i tid. Samtidig har inflasjon bidratt til at investeringene har blitt større enn hva man så for seg for et par år siden, sier han.
– Hvordan blir kapitalbehovet for de landbaserte oppdretterne fremover. Skal det hentes 11,6 nye milliarder?
– Ikke på kort sikt. Investorene har blitt mer selektive og vil gjerne se lavere risiko i caset før de går inn. Mange av selskapene har tilstrekkelig finansiering på kort sikt, men så er det nok selskaper som trenger kapital for å vokse videre. Her må nok de fleste selskapene bevise underliggende nøkkeltall før pengene er der.
– Høye vekstambisjoner
– Når tror du emisjonsbehovet avtar?
– Det kommer an på hvor raskt selskapene vil vokse. Alle de landbaserte oppdretterne har ganske høye vekstambisjoner, og derfor vil det være et emisjonsbehov for de fleste om de ønsker å nå målene. Men jeg tror selskapene må bevise at de klarer oppdrett på land før kapitalen kommer.
— Hvordan skal man som investor forholde seg til det?
– Vi er på den foten at det er mer risiko knyttet til landbasert oppdrett enn tradisjonell oppdrett, men dertil også større oppside i de landbaserte om de skulle lykkes. Blant de landbaserte er vi mer komfortable med selskaper som har støttende nøkkeltall og har konkrete resultater å vise til, sier han.

