Torvik-utvalget foreslår like hard beskatning av fritidsboliger som de foreslår av boliger. Eiendomsmegler Tore Solberg og styreleder Trond G. Hagen i Hytteforbundet trykker på alarmknappen når det viser seg at forslaget innebærer at en sjøhytte som fort er verdt 10 millioner gir eieren 140.000 i året i hytteskatter.

«Jeg er lærer for faen», hylte Morten Kristiansen i Fredrikstad på Facebook i april i fjor.

Han protesterte på full markedstakst, som ga utslag i en eiendomsskatt på 18.369 kroner for hytta han hadde arvet på Kaholmen på Kråkerøy i Fredrikstad kommune.

En lærer ville måtte ta opp lån for å kunne betale formuesskatt. De rike kan flytte utenlands. Jeg er bondefanget

Morten Kristiansen, hytteeier

– Jeg er bondefanget

Den 68 kvadratmeter store hytta fra 1950-tallet var taksert til 9,15 millioner. Men det var før Torvik-utvalget foreslo enda mer skatt. 

VERDT 9,15 MILLIONER: Lærer Morten Kristiansens hytte på Kråkerøy ligger mot brakkvann ved utløpet av Glomma. Men verdien på hytta er så høy at skattene vil kunne overstige 130.000 i året. Foto: 1881.no

Markedsverdi på hytta vil gi formuesskatt på laveste sats 68.000, hvis man legger til grunn at bunnfradraget på 6,4 millioner er brukt opp av boligformuen. Dertil kommer fordelsskatt på 46.000 etter fratrekk for betalt eiendomsskatt. Samlet snakker vi om hytteskatt på 133.000 kroner for læreren fra Fredrikstad.

– Jeg blir leilending. Det eneste jeg kan gjøre er å protestere ved hjelp av stemmeseddelen, sier Kristiansen.

– Jeg er 50 år og gjeldfri, så dette slår hardt ut, sier han.

DYR HYTTESOMMER: – En lærer ville måtte ta opp lån for å kunne betale formuesskatt. De rike kan flytte utenlands, men jeg har ikke den muligheten. Jeg er bondefanget, sier lærer Morten Kristiansen, hytteeier på Kråkerøy. Foto: Stein Ove Korneliussen/NRK

– Men jeg ønsker ikke å selge. Jeg vil strekke meg langt ved å kutte andre ting. Heldigvis har jeg en kone som jobber. Alene ville jeg aldri klart dette. En lærer ville måtte ta opp lån for å kunne betale formuesskatt. De rike kan flytte utenlands, men jeg har ikke den muligheten. Jeg er bondefanget, sier han.

– Det er en familiehytte, så jeg føler egentlig ikke at jeg eier den selv om jeg uheldigvis står som eier. Barna mine har vokst opp der ute. Men jeg har moral også, så det er ekstra tungt. Jeg kommer til å vente til barna blir eldre, og hvis det går bra med dem, og de vil beholde den, så er det greit. Det blir opp til dem, sier han.

– Det vil bli umulig

Over fjorden, i Sandefjord, megler Tore Solberg mange slike eiendommer.

– Den gjennomsnittlige hytteeieren i Vestfold er 70 år. Skatt på markedsverdier får katastrofale følger for hytteutgiftene. Selv om man sitter med en kostbar hytte som kan selges for mange millioner så er det ikke sagt at man er rik. Når snittalderen er 70 år er de fleste pensjonister. Det blir veldig dramatisk, sier Solberg.

– Det vil bli helt umulig for de aller fleste å beholde hytta slik det nå er foreslått. De fleste hyttene har gått i familien i generasjoner. De har hatt lav ligningsverdi, og tross økninger på 10 prosent gjennom flere år, blir det ikke all verden.

– For mange av dem betyr hytta alt.

– Har du fått henvendelser fra folk som vil selge av frykt for hytteskattene?

– Nei, jeg kan ikke si at så mange har tatt det inn over seg. Men jeg har fått noen sonderinger fordi vi skrev om dette i en hytteavis, sier Solberg.

– Vil drepe hyttelivet

Styreleder Trond G. Hagen i Hytteforbundet tenker likt som Solberg.

– En tredel av hytteeierne er pensjonister. Blant våre medlemmer er halvparten pensjonister. Gjennomsnittsalderen er 62 år på landsbasis.

Torvik-utvalget vil redusere inntektsbeskatningen, men for pensjonister med gode pensjoner ønsker de økt skatt også på inntekt. 

– Sånn som myndighetene opererer nå blir det som å frata hytteeiere eiendomsrett. Tilsvarende ble gjort i 2020 – da med tvilsom lovhjemmel, at det ikke er strømstøtte begrunnes med at hytter ikke er en del av husstanden, men det er i strid med det Høyesterett har sagt i annen dom. Nå foreslås kraftig økt skatt på fritidseiendommer. Det vil drepe hyttelivet i Norge.

Det er 500.000 fritidseiendommer i Norge. Nær 100.000 av disse er bygget etter år 2000.

– Det vil i så fall rive bort eksistensgrunnlaget for mange lokalsamfunn som lever av hyttemarkedet. Det samme gjelder alle som bygger hytter. Ingen vil komme til å kjøpe hytter, så hyttelivet vil dø ut av seg selv.

Hytteforbundet har gitt høringssvar til Torvik-utvalgets forslag, men Hagen mener forbundets stemme ikke har mye å si.