– Han var en arbeidsom mann. Da han våknet om morgenen tok han på seg skoene som var ved sengen, og gikk rett ned i atelieret, forteller Sem.

– Der har jeg kanskje arvet noe.

Kjent er det også at Vigeland var glad i damer. Det samme gjaldt sønnen, Alf Gustav Vigeland. Sems biologiske far.

– Jeg kaller ham det. Vi var ikke så nær hverandre.

Da Sem var seks år gammel, hadde faren funnet en ny kvinne i sitt liv, og flyttet fra familien.

– Vi var sammen nå og da i oppveksten min, men det var liksom… Han la ikke så mye i det, for å si det slik. Han hadde heller ikke hatt noen god rollemodell i sin far, så det var sikkert ikke så lett. Vi var sammen da det passet ham.

De gikk turer i Frognerparken, «sin park», som faren kalte det, og ofte ble hun med på kontoret hans.

– Der hadde han gjerne en annen dame. Ofte ble jeg sittende for meg selv. Jeg husker han sa at han er «blitt forgiftet av det som er under skjørtene på kvinner».

Advokat som 25-åring

Oppveksten hadde hun på Frogner. Da faren dro, flyttet Sem med mor og lillesøster fra Oscars gate til Gyldenløves gate. Noen år senere giftet moren seg på nytt, med mannen hun allerede hadde vært gift med før hun traff Alf Gustav Vigeland.

– Det er en litt spesiell historie.

Økonomisk var det tøft for en kvinne å være alene med to barn. Da moren giftet seg på nytt var det ikke av kjærlighet, men med en mann hun anså som en god venn.

– Jeg var vel 10-11 år da de giftet seg. Mamma gikk rundt i en svart kjole og sa «Camilla, dette er en sorgens dag. Jeg gjør det for deres skyld.» Det glemmer jeg aldri, forteller Sem.

– Vi var heldige. Uten stefaren min hadde jeg ikke blitt så kjent på Frogner, for å si det slik. Han hadde ikke noe barn selv, og betraktet meg og søsteren min som sine egne. Han har vært helt enestående.

Stefaren var advokat, og det var mye av grunnen til at Sem begynte å studere jus. Hun tenkte en periode på å bli gullsmed, men la det fra seg.

– Jeg var skoleflink, gikk reallinjen på Nissen. Det var jo imidlertid ikke noen inntakskrav på jus den gangen.

Det var heller ikke mange kvinner som valgte jus. I hennes første rettssak bemerket dommeren at det var hyggelig å se en kvinne som advokat.

– Tidene har forandret seg, nå er det et flertall av kvinner på jusstudiet. Jeg var for øvrig så nervøs i den rettssaken at innledningsforedrag og prosedyre gikk i en fei.

I en alder av 25 var advokatbevillingen på plass. Da hadde hun også fått en datter som var fire år gammel.

– Jeg har tre barn, men har aldri tatt ut noen permisjon. Det var ikke mulig hvis jeg skulle opp og frem i mitt yrke. Heldigvis har jeg vært frisk og hatt en mann som har stilt opp og ønsket at jeg skulle få en karriere. Det er viktig å ha noen med på laget.

I motsetning til sin far og bestefar har Sem vært trofast til partneren hun giftet seg med.

– Det bestemte jeg meg faktisk for, at jeg skulle jobbe for ekteskapet, og prøve å ikke videreføre den spesielle oppveksten jeg hadde.

Startet på Veitvet

Sem har likevel to menn i livet sitt. Den ene er ektemannen Bjarne Sem. Den andre er Tom Elliot Johnsen som hun startet Sem & Johnsen med.

– Tom og jeg har sett hverandre mer enn våre respektive ektefeller. Sånn sett er jeg litt lik min far og bestefar, men dog på det platoniske plan, smiler hun.

Johnsen og Sem møttes på Veitvet i Oslo. Der hadde først Sem begynt å jobbe som advokatfullmektig på stefarens advokatkontor .

– Tidligere hadde jeg knapt vært utenfor Frogner og omegn. Jeg lærte mye av å treffe andre mennesker i en helt annen setting enn jeg var vant til.

Sems mor handlet mye i butikken der Johnsens mor jobbet. De kom i prat, som endte med at også Johnsen begynte som advokatfullmektig på Veitvet.

– Vi fikk god kjemi med en gang. Etter hvert fant vi ut at vi skulle starte med eiendomsmegling sammen

Geografisk plassering ble selvfølgelig Oslo vest.

– Det er tryggest å være i det området man kjenner best.

På Frogner og Majorstuen kjenner hun de fleste stikkveier og kvartaler. Når OBOS nå skal selge de siste leilighetene i Middelthunet-prosjektet er oppdraget satt ut til eksterne meglere.

– Jeg fikk en av de dyreste leilighetene med den største takterrassen.

I niende etasje er det ikke tvil om hvilken kjøpegruppe Sem henvender seg til. Den 113 kvadratmeter store leiligheten er stylet med ærverdige, antikke møbler.

– Med heis og garasje er dette et fint sted for litt voksne mennesker. Jeg liker å skille meg ut med stylingen.

Hun er heller ikke redd for å si fra, til naboen som hadde skoene plassert i gangen utenfor døren eller til utbygger om speilet i heisen som må skiftes ut.

– I denne prisklassen må det se pent ut. Da kan ikke kjøperne møte et ødelagt speil eller sure sko på gangen.

75 millioner

Hun vet hva hun snakker om, for hun har gjort det så mange ganger før. En liten titt i Sems ferskeste salg, og vi kan finne boliger til 45 millioner på Aker Brygge, 38 millioner i Husebyveien, 39 millioner i Lillevannsveien og 33 millioner i Borgenveien. Blant annet. Hun kan også vise til langt høyere summer, som da hun og kollega Elin Lee i fjor solgte den vel omtalte leiligheten til Monica Staff i Kruses gate 11. Nicolai Tangen lå an til å bli kjøper, men en manglende ferdigattest på grunn av ombygging og fasadeendring gjorde at sjefen i Oljefondet trakk seg. Til slutt ble leiligheten solgt for 75 millioner kroner til den amerikanske eiendomsarvingen Amy Goldman Fowlers.

– Et hyggelig salg, beskriver Sem.

– Hvilke egenskaper trenger en god megler?

– Du må være utadvendt, nysgjerrig og kunnskapsrik, svarer Sem.

En annen viktig egenskap er å kunne å lese og forstå andre mennesker.

– Alle opplevelsene i oppveksten har gjort meg til en god menneskekjenner. Det har nok bidratt til at jeg er en dyktig megler.

Hun omtaler eiendomsmegling som en livsstil. Er det visning på søndag, legger hun seg tidlig på lørdagen. Og hun trener og holder seg i form.

– Jeg kan ikke komme svett og andpusten til en loftsleilighet i 5. etasje uten heis. «Er du der allerede? Ja, selvfølgelig».

Best i fjor

I oppstarten til Sem & Johnsen flyttet de rundt mellom ulike adresser før de fant et passende lokale i Dag Stiansens eiendom i Løvenskiolds gate. Problemet var bare at eieren ikke ønsket å leie ut til kjedelige advokater.

– Da fant Tom ut at Stiansen sikkert syntes det var hyggelig å møte en kvinne, så jeg ble sendt opp. I fem timer pratet vi om alt mulig, han hadde blant annet en fantastisk kunstsamling. Det endte med at vi fikk kontrakten og ble der i 30 år.

Selskapet vokste, og kjøpte senere et lokale like i nærheten. Nå er Sem & Johnsen blitt et konsern som består av tre tradisjonelle eiendomsmeglerkontorer, et oppgjørsselskap, og et prosjektmeglingsselskap som selger nye boliger/boliger under oppføring. Pareto Bank kom inn på eiersiden for cirka åtte år siden, men fortsatt eies rundt 75 prosent av meglere som har gått inn som partnere. Tom Johnsen og Camilla Sem eier rundt åtte prosent hver.

– I fjor fikk jeg høyest provisjoninntekt av alle bruktmeglerne hos oss. Det synes jeg er litt morsomt.

– Hva endte provisjonen på?

– Det synes jeg ikke vi skal snakke om. Provisjonen var bra.

– Hvilket år var ditt beste?

– Jeg har alltid hatt en jevn og god omsetning.

– Er du opptatt av rekorder?

– Nei, egentlig ikke. Jeg er opptatt av å gjøre en god jobb uansett pris.

Andre meglere i det øvre prissegmentet tar gjerne en diskusjon om hvem som har solgt de dyreste boligene, for eksempel i et kommentarfelt på Facebook, som Finansavisen omtalte tidligere i år.

– Jeg er nok litt mer beskjeden der. Selvfølgelig er det tilfredsstillende å oppnå en høy pris, men ofte har jeg kunder som vil holde en lav profil. De er gjerne mye i media fra før, og da er det viktig å være diskret. Men av og til er det hyggelig å kunne si; den solgte jeg!

– Hvordan er markedet i det øvre segmentet nå?

– Selektivt. Under covid steg alt uavhengig av objekt. De eiendommene som ikke fortjente den samme verdistigningen har falt litt tilbake. Gode objekter finner alltid en kjøper.

Penger i plastpose

Gjennom et over 40 år langt meglerliv har Sem opplevd en revolusjon i bransjen. Hun har limt inn bilder i prospekt på egen hånd og dratt ned til Aftenposten og andre aviser for å levere bilder til annonser. Først var det svart/hvitt, så ble det farger og deretter tok Finn.no og den digitale hverdagen over. I nyere tid er det de oppdaterte reglene for tilstandsrapporter og at det ikke er lov å selge «as is», som er av de største endringene.

– Det gjør at prosessene kortes litt ned. Da tilstandsrapporten ikke var like omfattende hadde ofte kjøper med seg en egen sakkyndig på de dyreste objektene. Det ser jeg mindre av nå. De nye reglene gir en ekstra trygghet.

– Hva er det mest spesielle salget du har gjennomført?

– For 40 år siden var det en kunde som skulle gjøre opp ti prosent av kjøpet med kontanter i en plastpose. Jeg syntes det var veldig ubehagelig, og episoden ble snakket om i banken i lang tid etterpå, forteller Sem.

– Det var ingenting ulovlig, bare en original som kanskje likte å spare pengene under madrassen.

37 millioner i Sandefjord

På privaten har ekteparet Sem gjort noen gode kjøp. Den første boligen de sikret seg var et enderekkehus på Heia på Frogner til 500.000 kroner.

– Alle trodde vi var gale. Vi hadde 50.000 kroner, måtte låne 450.000 og hadde konstant dårlig råd. Men det gikk ikke mange årene før vi solgte og fikk 1,5 millioner. Nå heter det forresten ikke enderekkehus lenger, men townhouse.

På Nøtterøy kjøpte de et landsted for 1,5 millioner kroner for 30 år siden.

– Hva er verdien nå?

– Ganske mye mer.

Enkelte fritidseiendommer finnes også i Sems meglerportefølje. Snart legger hun ut en eiendom for 37 millioner kroner i Sandefjord.

– Hvordan feirer du et godt salg?

– Jeg feirer vel ikke så mye. Det blir kanskje et glass rødvin.

Nye golfkøller

Solen skinner fortsatt på takterrassen, men Sem må snart videre til en annen bolig som snart skal ut for salg.

– Det er nok å gjøre.

Hun har ingen planer om å trappe ned, selv om intensjonen er å få spilt mer golf i tiden fremover. Hun har grønt kort, men aldri fått etablert noe handicap.

– Jeg har ikke hatt tid. For to år siden kjøpte jeg et nytt sett med golfkøller jeg hittil ikke har fått brukt.

Planen er rett og slett å ta ett år av gangen.

– Se på Trygve Hegnar, han er ti år eldre enn meg og jobber fortsatt, sier Sem.

Med genene har hun fått interessen for kunst og vurderer å finne frem penselen når hun en dag pensjonerer seg. Eller kanskje hun blir bitt av golfbasillen?

– Jeg jobber i hvert fall videre så lenge jeg er i god form og synes det er gøy. Hver dag gleder jeg meg til å dra på jobb.