Kyrre Aamdal, seniorøkonom, DNB Markets. Foto: Iván Kverme

Kronesvekkelsen har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, både den krappe bevegelsen gjennom første kvartal og den mer langsiktige trenden som har pågått siden 2013. En svakere nasjonal valuta bidrar i prinsippet til bedring i utenriksøkonomien og til økt aktivitet, mens den internasjonale kjøpekraften går ned. Virkningene på økonomien er imidlertid sammensatte og avhengig av utgangspunktet.

For det første er næringssammensetningen i Norge slik at aktivitetseffektene begrenses. Aktivitetsutviklingen i petroleumsnæringen er mer knyttet til olje- og gasspriser i forhold til kostnader som alle langt på vei måles i dollar. Investeringene er avhengig av myndighetenes godkjenning. Kronekursen spiller liten rolle i investeringsbeslutningene.

Liten kroneeffekt

I store deler av industrien er produksjonen kapital- og/eller energiintensiv, og kapitalutstyret utnyttes i så stor grad det lar seg gjøre. Aktiviteten påvirkes av kapasitetsutvidelser, en prosess som er tidkrevende og avhengig av markedsutvikling, mer enn relativ konkurranseevne. For noen er også importinnholdet i vareinnsatsen stort. Kostnader til lønn og norske leverandører utgjør kun en liten del av de samlede kostnadene, og relative kostnader betyr lite for aktiviteten. Prosessindustri med smelteverk og produksjon av kjemiske råvarer er eksempler på denne gruppen.

En annen type bedrifter er for eksempel fiskeoppdrett og kraftprodusenter. Her er produksjonen mer avhengig av myndighetenes konsesjoner og tillatelser enn relativ konkurranseevne.

Verksted og turisme

Innenfor tjenesteyting er det en del tjenester som ytes i forbindelse med annen virksomhet. Noen norske tjenesteleverandører følger med kunder ut, mens andre hjelper utenlandske kunder som har etablert seg i Norge. For disse tjenesteleverandørene vil heller ikke relative prisendringer ha mye å si for aktiviteten.

Verkstedindustri og turisme er derimot eksempler på næringer der en svekkelse av kronen kan ha vesentlig effekt for aktiviteten. Det er også et betydelig innslag av importkonkurrerende næringer som vil ha fordel av en svakere krone. Samlet bidrar den norske næringsstrukturen til at virkningene av en kronesvekkelse på aktiviteten i eksportsektoren er liten og kommer med et etterslep.

Økte importpriser

For det andre: Selv om effekten av en svakere krone på aktiviteten kan være liten, kan lønnsomheten likevel styrkes. Med arbeidstakere som er opptatt av å opprettholde lønnsandelen, kan kronesvekkelse også bidra til økt lønnsvekst. Motstykket til bedringen for eksportnæringene er imidlertid økte importpriser. Importprisøkning vil bidra til økt konsumprisvekst. Trolig vil bidraget til prisveksten overstige bidraget til lønnsvekst, slik at reallønnsveksten avtar. Lavere reallønnsvekst vil dempe innenlandsk etterspørsel og motvirke de positive aktivitetseffektene av kronen. Statistisk sentralbyrås modeller tyder på at nettoeffekten på aktiviteten likevel er positiv.

For det tredje vil en kronesvekkelse innebære en svekkelse av nordmenns kjøpekraft i utlandet. Fordelen kan være en økning i aktiviteten og en vridning mot mer eksport i forhold til import.

Styrker offentlig økonomi

For det fjerde vil en kronesvekkelse gi en relativ styrking av offentlig sektor på bekostning av husholdningene. En kronesvekkelse vil øke verdien av oljefondet regnet i kroner, og gir med den finanspolitiske handlingsregelen økte årlige inntekter til staten. Erfaringene tyder på at staten tar disse inntektene i bruk i form av økte offentlige utgifter. Det vil kunne bidra til å øke etterspørselen i norsk økonomi og forsterke et pris- og lønnspress.

For tiden ser det ut til at produksjonskapasiteten er fullt utnyttet og vel så det.

For å kunne utnytte fordelene ved en kronesvekkelse, må det enten være ledig kapasitet i økonomien eller være behov for å rette opp en ubalanse i utenriksøkonomien. For tiden ser det ut til at produksjonskapasiteten er fullt utnyttet, og vel så det. Kronesvekkelsen vil derfor neppe gi særlig bidrag til økt produksjon og sysselsetting. Men vi vil derimot få et tydelig bidrag til økte priser, lønninger og renter.

Stabilt underskudd

Er da utenriksøkonomien slik at vi trenger en svakere krone? Vare- og tjenestehandelen med utlandet, utenom olje- og gasseksport, har som andel av fastlands-BNP avtatt over tid. Dette har imidlertid for en stor del blitt motsvart av økte rente- og utbytteinntekter fra oljefondet. Driftsbalansen utenom olje- og gasseksport har derfor langt på vei vist et stabilt underskudd. Dette underskuddet har igjen sitt motstykke i at olje- og gassinntekter finansierer drifts- og investeringsutgifter på sokkelen. 

Driftsbalanseoverskuddet justert for overskuddet i oljefondet etter overføringer til statsbudsjettet, petroleumsselskapenes utbyttebetalinger til utlandet og oljeselskapenes betaling for drift og investeringer på sokkelen kalles ofte for grunnbalansen. Grunnbalansen viste en underliggende svekkelse av utenriksøkonomien i årene 2014-2019, men har styrket seg under pandemien og var i fjor positiv ut fra de tallene vi så langt har tilgjengelig. 

Inn i 2023 virker det imidlertid som om kronesvekkelsen kan føre til både høy inflasjon, økte renter og økt ledighet.

Svekkelsen av kronen det siste tiåret har gått sammen med en periode med relativt høy sysselsetting, lav inflasjon og stabil utenriksøkonomi. Det kan være at kronesvekkelsen er en av faktorene bak denne gode utviklingen. Inn i 2023 virker det imidlertid som om kronesvekkelsen kan føre til både høy inflasjon, økte renter og økt ledighet.