Norges Bank reduserer sitt daglige kronesalg på vegne av Oljefondet fra 1,5 til 1,4 milliarder kroner i april. Dette kronesalget gjøres på oppdrag for Finansdepartementet.
Fallet var for lite til å stanse kronesvekkelsen. I stedet spratt kronen rett over 11,80 mot euro.
Beløpet som innbetales i oljeskatter i kroner, og som ikke brukes over statsbudsjettet, skal plasseres i Oljefondet. Det betyr at brorparten av beløpet oljeselskapene først har vekslet fra dollar til kroner for å betale skatter, så må veksles tilbake i valuta.
Over tid skal disse valutatransaksjonene ikke påvirke kronekursen, nettopp fordi det er en motpost til oljeselskapenes motsatte veksling. På kort sikt kan det likevel påvirke kursen, og særlig nå som kronen fra før har en negativ trend. Dette forsterkes av at oljeselskapene i praksis veksler til kroner først, basert på hva de vet om sine fremtidige skatteinnbetalinger, mens Norges Banks salg av kroner kommer med et etterslep.
– Over 12 mot euro
«Jeg er spent på når Finansdepartementet instruerer Norges Bank til å trappe ned kronesalget, men når det skjer, vil det markere toppunktet for EURNOK», sa seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets til Finansavisen i forrige uke.
– Kronen svekket seg 8 øre mot euro. Det tyder på at markedsaktørene hadde posisjonert seg for et større kutt i kronesalget, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
Selv ventet han et fall til 1,3 milliarder kroner daglig nå, men at det store fallet, kanskje en halvering, først kommer i juni eller juli.
– Nå tror vi at kronen kan gå over 12 mot euro i løpet av mai, sier Cekov.
Økt oljepengebruk
– Er kuttet fra 1,5 til 1,4 milliarder kroner en bekreftelse på at oljeskattene synker, eller på at oljepengebruken øker i revidert nasjonalbudsjett om to uker?
– Trolig en kombinasjon. Revidert vil trolig vise at petroleumsinntektene blir halvert fra anslaget i statsbudsjettet, og i tillegg får vi økt oljepengebruk. Hvis kronesalget hadde blitt kuttet mer allerede nå, ville det vært en tydelig bekreftelse, mener Cekov.
Fra før er det kjent at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil kompensere kommunene, sykehusene og andre deler av offentlig sektor for at inflasjonen er blitt langt høyere enn budsjettert. Uten en slik kompensasjon ville aktiviteten i offentlig sektor måtte reduseres markant i år.
I tillegg er det ventet økte bevilgninger relatert til Ukraina-krigen og Forsvaret. Det er også sannsynlig at Finansdepartementet må budsjettere med mindre skatteinntekter og/eller økte utgifter til dagpenger og annet over NAV.