Etter at bøndene la frem sitt krav om statsstøtte i 2024 (folk tror det gjelder 2023) på hele 6,9 milliarder kroner, skal staten svare i dag (fredag). Bøndene er redde for at staten vil halvere kravet, og selv Aftenposten blir av avisen Nationen, som delvis eies av bøndene, beskyldt for at «den redaksjonelle forståelsen av norsk matproduksjon står til stryk.»

Bakgrunnen er at Aftenposten forleden, på lederplass, satte på plass de fleste av bøndenes krav. Norsk presse pleier å nøye seg med kuer og bønder som feier låvegulv, og bønder på traktorer.

Faktum er at bøndene hadde et jubelår i fjor, med en inntektsvekst på 14,4 prosent eller 58.000 kroner, og kravet nå (for neste år) er på ikke mindre enn 171.300 kroner.

Av dette skal 120.000 kroner gå til det man kaller å tette gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.

Vi ville ikke investert fem øre i nye fjøs

Kravet er selvfølgelig latterlig høyt, og spørsmålet blir hvor mye staten tør å barbere det. Vi har jo Senterpartiet i regjering, så det gjelder å ta i nå, før Sp er ute av regjeringskontorene.

Bøndene vil ha mer og mer fra staten, det vil si at bare en liten del av inntektsveksten kommer fra økte priser på bøndenes produkter.

Problemet for de kravstore bøndene er at det er mer enn nok mat. Det er overskudd på melk, kjøtt, korn og alt annet vi trenger. Det produseres (fryses ned) for lager. Stadig færre bønder produserer stadig mer (for mye).

Likevel krever de en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk.

Det er melkebøndene som griner mest, og som tjener minst, men slik må det vel være når vi har for mye melk? Vi ville ikke investert fem øre i nye fjøs.

I et dramatisk forsøk på å få folk (og Aftenposten) til å forstå at det ikke er elleville tilstander for bøndene, satser Nationen og bøndene nå på at landbruket må sees på som en del av «totalforsvarsbudsjettet. En forsikring mot matmangel, fraflytting og redusert forsvarsevne.»

Den er tjukk, og går neppe hjem hos det store flertall. Det ser ikke ut som de dør av matmangel i Ukraina.

At det er et inntektsgap som må dekkes, etter et vagt vedtak i Stortinget, og opplisting på Hurdalsplattformen, er uklart. Bøndene, selv ikke seg imellom, klarer å bli enige om hva de tjener.

De vet ikke engang hvordan de skal behandle (bokføre) renter på investert kapital, og opp- og nedskrivninger kaller de «luftinntekter» og «luftkostnader». Det er faktisk ellevilt.

Da er det ikke lett å kreve penger til å dekke et inntektsgap som kanskje ikke finnes.

Det skal innrømmes at inntektskalkylene for i år viser en moderat inntektsvekst, men når ekspedisjonssjef Viil Søyland i Landbruksdepartementet i dag møter bøndene og pressen, er det inntekten neste år det handler om.

Norge har ikke, i et år vi virkelig skal satse på forsvaret, råd til nok et jubelår for bøndene.

Infact har funnet ut at «to av tre støtter bøndenes kamp for å få tettet inntektsgapet.» (Nationen)

De spurte aner ikke hva de svarte på.