Norske milliardærer snakker om hardere exit-beskatning ved flytting til Sveits. Fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 11. mai stimulerer ryktespredning knyttet til flytteskatten.
– Det kan komme høringsutkast når som helst. Vi trodde kanskje det skulle komme før jul, men vi overvurderte nok departementet, sier skatteadvokat Thor Leegaard i KPMG Law Advokatfirma.
Han forventer at regelendringene kommer som høringsutkast før de blir vedtatt, men vil ikke utelukke at reglene kan bli innført raskere, slik tilfellet var i fjor høst, der regler fikk virkning fra dagen budsjettforliket ble presentert. Dermed er 11. mai blitt en fryktet dato for dem som vurderer å flytte.
– Det er et tankekors at myndighetene må stenge døren. På den annen side kan det argumenteres med at verdier skapt i Norge også skal beskattes i Norge. Norge har dog andre regler ved innflytting – da skattlegger vi verdier skapt utenfor landet, sier Thommessen-advokat Espen Ommedal.
NOE MÅ KOMME: Thommessen-advokat Espen Ommedal venter på avklaring om exit-skatten. Foto: Tuva Åserud/NTB
Exit-skatt fra 2007
Statssekretær Lars Vangen fra Senterpartiet bekrefter at Finansdepartementet jobber med saken.
– Helt siden 2007 har vi hatt generelle regler om utflyttingsskatt for fysiske personer som flytter ut av landet med formue i aksjer og annet med urealisert verdistigning. I budsjettforliket for 2023 ble det enighet om innstramminger i utflyttingsskatten for å gjøre reglene mer effektive. For det første ble den såkalte femårsregelen opphevet, og for det andre ble utflyttingsskatten utvidet til å omfatte gaveoverføring av aksjer og annet til nære familiemedlemmer bosatt i utlandet, sier han.
Femårsregelen handlet om at latente gevinster ble skattefrie etter fem år i utlandet. Slik er det ikke lenger.
JOBBER MED SAKEN: Statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet bekrefter at det jobbes med regler for forbedring av exit-skatten. Foto: -
Skatt på avbetaling
– Endringene som ble vedtatt i 2023-budsjettet gjør reglene langt mer effektive til å sikre norsk beskatning av gevinster opparbeidet her. I lys av Stortingets anmodningsvedtak jobber departementet videre med å vurdere behovet for ytterligere forbedringer av reglene, sier Vangen.
Han går ikke inn på hvordan regelendringene blir utformet.
– Det kan komme regler om at latent skatt forfaller, og at skatten skal betales i avdrag. Men det kan også komme regler om at betalingsplikten bortfaller hvis man flytter hjem innen en viss tid, sier KPMG-advokat Thor Leegaard, som understreker at han spekulerer.
– Men jeg er sikker på at departementet strever med EØS-reglene. Exit-skatt vil være betenkelig med hensyn til mobilitet og fri bevegelse. Det man risikerer er også at folk flytter ut før de starter virksomhet, så exit-skatt vil ikke være noen vinnersak for Norge. Hvis jeg hadde vært en flink gründer, ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg startet opp virksomheten i Oslo.
Tyskland-problemer
I anmodningsvedtaket fra Stortinget heter det at regjeringen skal «utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster» skattlegges i Norge.
Spørsmålet er hvordan man gjør det. Tyskland forsøkte exit-skatt i 2019, men ble utfordret i EØS-domstolen, og tapte. Så laget de ny exit-skatt i 2022, som var betalbar i åtte årlige avdrag. Men også den vil bli utfordret fordi den hindrer fri bevegelighet, sier Leegaard.
I et notat i forbindelse med endringene i statsbudsjettet skrev Leegaard at endringen var svært problematisk for internasjonal mobilitet, og at den vanskelig kunne være forenlig med EØS-reglene om fri bevegelse.
– Hvis det blir betalbar exit-skatt – hva blir da konsekvensene på kort og lang sikt, spør Thommessen-advokat Espen Ommedal.
– Det er et tankekors at myndighetene må stenge døren. På den annen side kan det argumenteres med at verdier skapt i Norge også skal beskattes i Norge. Norge har dog andre regler ved innflytting – da skattlegger vi verdier skapt utenfor landet, sier Ommedal.
