Totalverdien på ordreboken på de norske nybyggingsverkstedene er ved inngangen til Nor-Shipping 2023 over 33 milliarder kroner, som er noe høyere enn på samme tid i 2022.

Men tallet kunne vært enda høyere.

Med støtte av konsulentfirmaet Menon hevder Norske Skipsverft at nær en tredjedel av skipene som norske rederier har bestilt i utlandet etter 2015 kunne vært bygget ved norske verft.

Ifølge bransjeforeningen favoriserer myndighetene utenlandske verft ved offentlige fartøysanskaffelser.

BYGGER SKROGENE I NORGE: Hugo Strand er direktør ved Fitjar Mek. Verksted som satser på norsk skrogbygging. Foto: Norske Skipsverft

Kunne levert mer

Et Menon-notat som fastslår verdien av skipsbygging i Norge presenteres på Nor-Shipping.

– Vi har bestilt dette fra Menon Economics for å få en uavhengig vurdering av verdien av skipsbygging i Norge, sier lederen i Norske Skipsverft, Asle B. Strønen til Finansavisen.

Ifølge konsulentfirmaet kunne nærmere 30 prosent av skipene norske rederier har kontrahert i utlandet etter 2015 vært bygget ved norske verft.

Basert på Menons datagrunnlag har man beregnet at skipsverftenes omsetning ville vært 26 milliarder kroner høyere dersom 30 prosent av skipene som ble levert av utenlandske verft heller var blitt bygget i Norge.

Den økte aktiviteten ville ført til rundt 8.000 flere årsverk og 5 milliarder kroner i økt verdiskaping ved norske skipsverft i perioden 2016 til 2022.

DISTRIKTSNÆRING: Myklebust Verft i Gusken i Møre og Romsdal hadde driftsinntekter på 1.284 millioner kroner i fjor. Omsetningen stammet fra 22 større og mindre prosjekter innen nybygging, ombygging og vedlikehold av skip. Foto: Myklebust Verft

Årsverkene ville blitt fordelt over åtte–ni år, det vil si at det ville vært rundt 1.000 flere ansatte hvert år på norske verft i perioden.

For mye til utlandet

Norske Skipsverft er sterkt kritisk til det offentliges fartøysanskaffelser, som organisasjonen mener gjøres fragmentert og uten en helhetlig tilnærming.

Utformingen av anbudsreglene innebærer ifølge organisasjonen at «grønne» fartøysprosjekter sendes rett til utenlandske skipsverft.

– Vi kan ikke med vår beste vilje forstå at våre myndigheter synes at det er greit når underliggende etater vekter pris 100 prosent, for eksempel i prosjektet med hydrogenfergene over Vestfjorden, sier Strønen. 

– Ved å legge slike føringer konstruerer man rene eksportkontrakter. Vi frykter at ansvarlig etat gjør samme blemmen når man skal vekte pris i de kommende autonome og digitale fergene over Sognefjorden.

Strønen sier næringen savner klare politiske føringer for denne typen anskaffelser. Han minner om det han beskriver som blunderen da Stortinget som et pandemitiltak vedtok en ekstrabevilgning for et nytt forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet. 

– Helt uforståelig

– Dette var et vedtak for å fremme aktiviteten ved de norske skipsverftene. I stedet sendte Havforskningsinstituttet oppdraget rett utenlands. Fortsatt er den prosessen helt uforståelig for oss, sier Strønen.

Særlig forstemmende synes han det er å høre politikernes selvskryt når det gjelder det grønne skiftet innen fergesektoren. Et stort antall eksisterende ferger er bygget om til nullutslipp, samtidig som det er anskaffet en rekke nye batteriferger.

Næringens argument er at hovedprinsippet i offentlige anbud må være at alle miljø-, kvalitets- og personellmessige krav som blir stilt til norske verft også må oppfylles av utenlandske verft som skal delta i konkurransen.

Ved ikke å stille disse kravene i de offentlige anbudene favoriseres utenlandske fremfor norske verft, mener man. 

– En rask hoderegning avslører at samtlige fergenybygg utenom noen pilotprosjekter er bestilt utenfor EØS-området. Det er mye tapt norsk verdiskaping og sysselsetting i akkurat dét, dessverre, sier Strønen.

Bransjeforeningen, som tidligere het Vestlandske Fartybyggjarlag, er sterkt representert på Nor-Shipping 2023. Messen foregår på Lillestrøm i dagene tirsdag 6. juni til fredag 9. juni.

Viktig møteplass

– Skipsverftene er tilstede for å treffe sine kunder; rederiene, og for å ha møter med leverandørindustrien.

– Dessuten er Nor-Shipping en perfekt arena for å møte politikere og representanter for myndighetene som fastsetter bransjens rammevilkår, sier Strønen.

– Virkemiddelapparatet er avgjørende for næringen. På Nor-Shipping kan bedriftene synliggjøre hvem de er og hva de representerer målt både i antall arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalsamfunnene. Skipsbyggingsindustrien er en viktig distriktsnæring, sier Strønen.

Men det koster å vise ansikt på Nor-Shipping. Norske Skipsverft-direktøren anslår at organisasjonen bruker rundt én million kroner på standplass og arrangementer den uken messen pågår på Lillestrøm.

– I tillegg bruker flere av våre medlemsbedrifter egne midler på arrangementet, der mange har egne stands. Årelang erfaring tilsier imidlertid at dette er vel verdt investeringen, sier han.

ØNSKER GARANTIORDNING: Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft har vært i en rekke møter med politisk ledelse og embetsverk i Nærings- og fiskeridepartementet om en forskuddsgarantiordning for skipsverftene. Fra venstre: Asle Strønen, Norske Skipsverft, Leiv Sindre Muren, Myklebust Verft og Hans Jørgen Fedog, Green Yard Kleven. Foto: Norske Skipsverft

14 nybygg

– Hittil i år er det skrevet kontrakter på bygging av 14 fartøyer til en samlet verdi av vel 5 milliarder kroner, sier Strønen om ordreinngangen hos norske verft.

Foruten de tradisjonelle skipstypene som verftene bygger, viser ordreboken at bestillinger av fartøyer til offshore vind, såkalte CSOVs (Commissioning Service Operation Vessels), som er støttefartøyer til havvindparker, har tatt seg kraftig opp.

– De norske verftene Vard og Ulstein er verdensledende på dette området, sier Strønen.

Hurtigbåt-utvikleren Oma Baatbyggeri på Stord har tre moderne båter under bygging. Og Sletta Verft har en solid trackrecord med leveranser av servicebåter til havbruksnæringen.

Westcon Yards har levert verdens mest moderne nullutslippsferge med hydrogen fremdriftsmaskineri. Og brønnbåt-spesialisten Aas Mek. Verksted har løftet skipstypen i verdenstoppen med vekt på kapasitet og fiskevelferd.

Bygger komplett

Det er mye snakk om å bygge skipene komplett i Norge inklusiv skrog. Green Yard Kleven var tidlig ute med robotisering av stålseksjoner, mens Fitjar Mek. Verksted ifølge Strønen er det skipsverftet som mest konsekvent gjennomfører komplett bygging her hjemme.

Styreleder i Norske Skipsverft og direktør ved Fitjar Mek. Verksted, Hugo Strand, forteller at skrogprisen for den fartøytypen FMV bygger utgjør cirka 25 prosent av totalverdien.

– Skrogbygging på FMV gir både arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger. Alle fartøyer vi har levert i det siste og som er under bygging nå utføres komplett hos oss, sier han, og hevder resultatet er kortere leveringstid, lavere prosjektrisiko og bedre kvalitet.

Omfatter 23 verft

Bransjeforeningen representerer 23 verft fra Stord i sør til Troms i nord. Medlemmene spenner fra Norges største verftsgruppe til mindre service- og reparasjonsverksteder.

– En differensiert verftsstruktur er avgjørende for det grønne skiftet innen maritim sektor. Skipsverftene er hub-en som sikrer at lav- og nullutslippsløsninger og annen miljøoptimalisert teknologi blir implementert i ny og eksisterende tonnasje.

– Og i et nasjonalt beredskapsperspektiv har skipsverftene en viktig rolle med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjon. I en skarp situasjon vil marinen ha behov for betydelig verftskapasitet, sier Strønen.