CO2-kompensasjon til superlønnsomme norske aluminiumsprodusenter er plutselig blitt en stor kostnad på statsbudsjettet. Desidert mest får Norsk Hydro. I fjor innkasserte Hydro statsstøtte på 2,1 milliarder kroner. I år anslås selskapet å få nærmere 4 milliarder kroner.
«1 million pr. ansatt er en relativt høy kostnad for å stimulere til sysselsetting i et land med arbeidsledighet på rundt 3 prosent», skriver DNB-analytiker Niclas Gehin.
Gehin deler da på alle norske Hydro-ansatte. Deler man på de ansatte ved smelteverkene, som CO2-kompensasjonen er ment å beskytte, snakker vi om hele 1,7 millioner kroner i statsstøtte pr. arbeidsplass i den lukrative pengemaskinen.
Når Finansavisen kontakter Gehin, sier han følgende:
– Jeg vil tenke at det er en risiko for at kompensasjonen bortfaller. Ja, det er en risiko for det, sier han.
Statens CO2-kompensasjon utgjorde rundt 0,5 milliarder i årene 2016 til 2019. Så økte det til 1,4 milliarder i 2020 og 2,5 milliarder i 2021. I 2022 kostet kompensasjonen 2,5 milliarder. Men den er beregnet å vokse enormt i årene fremover.
Anslått til 100 milliarder
Frem mot 2030 er CO2-kompensasjon beregnet å ville koste stat og skattebetalere så mye som 100 milliarder kroner i året. Men i fjor høst trakk regjeringen i bremsen, og innførte et kvoteprisgulv som medførte at industrien kun fikk støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.
Grepet kuttet 2023-kompensasjonen fra forventede 7,4 milliarder til 4,7 milliarder. Frem mot 2030 er likevel kompensasjonen forventet å komme opp i så mye som 78 milliarder kroner.
Bakgrunnen for statsstøtten handler om at høyere karbonpriser som følge av EUs kvotesystem har gitt høyere strømpriser i Europa og Norge. Dermed åpnet EU for en kompensasjonsordning for å hindre at kraftkrevende industri flyttet til land utenfor Europa med lavere kraftpriser.
Regjeringen forventer at CO2-kompensasjon vil øke kraftig i 2024. De anslår 8,5 milliarder kroner selv med kvoteprisgulvet, og ytterligere 2,7 milliarder hvis gulvet ikke var innført.
CO2-kompensasjon
- Kraftkrevende industri utsatt for karbonlekkasje kan få økonomisk kompensasjon for deler av økningen i strømprisen på grunn av EUs klimakvotesystem.
- Formålet med ordningen er å forhindre at produksjonen flyttes til land som ikke har like streng klimapolitikk.
- Regjeringen innførte i 2022 et prisgulv der kun kvotepris som oversteg 200 kroner pr. EUA kompenseres. Kvoteprisen for støtteåret 2022, som utbetales i 2023, ble 548,18 kroner pr. EUA. For 2023 ble kvoteprisen 844,28 kroner pr. EUA.
Hydro, Elkem og Alcoa
Norsk Hydro er den store mottageren med nær 60 prosent av den samlede støtten i 2022. Hydro tjente i fjor 40 milliarder kroner på drift og oppgir i årsrapporten for 2022 en avkastning på sysselsatt kapital på 22,2 prosent. Den statsstøttede aluminiumsvirksomheten tjente 23 milliarder på drift i fjor og hadde en avkastning på sysselsatt kapital på skyhøye 35,4 prosent.
Virksomhetene som mottar mest støtte har i første rekke vært Hydro-bedriften Hydro Aluminium Sunndal med hele 626,8 millioner kroner i 2021. Hydro Karmøy fikk 394,6 millioner og Hydro Årdal 315,5 millioner, mens Hydro Høyanger mottok 97,8 millioner.
Hydro har guidet at selskapet for 2023 vil motta en CO2-kompensasjon på mellom 800 og 900 millioner kroner i kvartalet.
Til sammenligning mottok Alcoa og Elkem, eiet av henholdsvis amerikanere og kinesere, henholdsvis 379 og 435 millioner i CO2-kompensasjon for sine virksomheter i 2021.
CO2-kompensasjon i 2021
| Anlegg | CO2-kompensasjon |
| Hydro Aluminium Sunndal | 626 778 362 |
| Hydro Aluminium Karmøy | 394 620 055 |
| Hydro Aluminium Årdal Metallverk | 315 460 051 |
| Alcoa Mosjøen | 296 957 117 |
| Sør-Norge Aluminium (Hydro) | 250 848 019 |
| Alcoa Lista | 137 648 368 |
| Norske Skog Skogn | 122 762 847 |
| Elkem Salten | 120 913 004 |
| Wacker Chemicals Norway | 103 084 358 |
| Hydro Aluminium Høyanger | 97 791 904 |
| Boliden Odda | 83 084 071 |
| Norske Skog Saugbruks | 81 195 038 |
| Elkem Bremanger | 76 849 682 |
| Elkem Rana | 75 324 543 |
| Eramet Norway Kvinesdal | 74 408 772 |
| Finnfjord | 72 771 163 |
| Eramet Norway Sauda | 65 539 814 |
| Elkem Thamshavn | 64 040 840 |
| INOVYN Norge avd. Rafnes | 59 085 549 |
| Borregaard avd. spesialcellulose | 46 442 260 |
| Elkem Bjølvefossen | 42 209 650 |
| Eramet Norway Porsgrunn | 40 857 517 |
| Glencore Nikkelverk | 34 908 905 |
| Celsa Armeringsstål | 33 760 367 |
| Ferroglobe Mangan Norge | 30 622 882 |
| REC Solar Norway avd. Kristiansand | 29 203 078 |
| Omya Hustadmarmor avd. Elnesvågen | 28 461 320 |
| Mongstad raffineri | 26 889 122 |
| MM Karton FollaCell | 14 959 517 |
| Fiven Norge avd. Lillesand | 14 494 927 |
| NorSun | 12 291 934 |
| Nordic Paper | 10 051 957 |
| Speira Holmestrand | 9 443 055 |
| Tizir Titanium & Iron | 9 320 655 |
| Hydro Vigeland Brug | 7 395 541 |
| Ranheim Paper & Board | 6 515 369 |
| Nouryon Nobel Pulp and Performance Chemicals Norway | 6 043 630 |
| Vafos Pulp | 4 813 285 |
| Benteler Automotive Raufoss | 4 097 909 |
| Hellefoss Paper | 3 075 637 |
| Speira Karmøy Rolling Mill | 2 793 936 |
| Washington Mills | 2 568 274 |
| Aludyne Norway | 2 248 424 |
| Vajda-Papir Scandinavia | 2 182 661 |
| EverZinc Norway | 2 126 848 |
| Fiven Norge avd. Eydehavn | 1 462 917 |
| Hydro Extrusion Magnor | 926 790 |
| Hafsil | 553 617 |
Fjern støtten
Torvik-utvalget var krystallklare i sin dom da de la frem sin rapport i fjor høst: Kompensasjonsordningen måtte fjernes.
«Ordningen, som er svært kostbar, gjør at aktørene i mindre grad tar hensyn til klimakostnader. Samtidig bidrar ordningen til økt etterspørsel etter kraft og insentiver til økte investeringer i kraftkrevende virksomheter», skrev utvalget før det viste til at effekten er tvilsom og at utgiftene er så store.
Også SSB-sjefen har uttrykt seg «sterkt kritisk» til CO2-kompensasjonen.
Niclas Gehin berører tema i forbindelse med at han viser at hele 40 prosent av Norsk Hydros inntjening er av såkalt «lav kvalitet». Han viser til at 3,2 milliarder av forventet 2023-resultat skyldes prisarbitrasje på strøm mellom nord og syd i Norge, mens 3,8 milliarder skyldes CO2-kompensasjonen og 1 milliard gevinst ved å kutte aluminiumsproduksjon, og heller selge strøm til høye priser.
«Vi tror markedet overser noen av egenskapene i Norsk Hydros inntjening», skriver Gehin. Han viser til at Hydro-aksjen uten lavkvalitetsinntjeningen handles til en P/E på 20 mot historisk snitt på 12.
– Det er en risiko
Mens Gehin har salgsanbefaling på Hydro med kursmål på 55 kroner er også SEB-analytiker Magnus Rasmussen negativ til Hydro selv uten at han gir fratrekk i verdsettelsen for de omdiskuterte delene av inntjeningen.
– Jeg har ingen sterke meninger om hva politikerne vil gjøre med kompensasjonen, men når man har så god lønnsomhet som man har nå, og forventes å ha fremover, er det klart at det er en risiko for at politikerne vil se på om det er riktig og nødvendig å gi en slik CO2-kompensasjon, sier SEB-analytiker Magnus Rasmussen til Finansavisen.
– Vi ligger inne med en kompensasjon på dagens nivå i våre estimater. Slikt sett verdsetter vi den som annen inntjening i Hydro selv om det er klart at man kan diskutere om CO2-kompensasjon fortjener lavere multippel enn vanlig inntjening.
Rasmussen har uansett salgsanbefaling på aksjen med kursmål på 65 kroner.
3,8 mrd. til 2.244 ansatte
Informasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro bekrefter at Hydro har estimert CO2-kompensasjon på 8-900 millioner kroner i kvartalet for 2023. Han opplyser videre at Hydro har 4.500 ansatte i Norge og at 3.500 er ansatte i aluminium metall Norge.
CO2-kompensasjonen er imidlertid knyttet til en del av disse arbeidsplassene. Vi snakker da om smelteverkene Hydro, Sunndal, Karmøy, Årdal, Husnes og Høyanger. Av Hydros hjemmeside kan man lese ut at disse sysselsetter 2.244 mennesker.
Deler man Gehins anslag for CO2-kompensasjon i år på disse, snakker vi om statsstøtte på 1,7 millioner kroner pr. ansatt.
Også Hydro-direktøren innser at statsstøtten vil bli faset ut.
– CO2-kompensasjonsordningen er innført med bred politisk støtte for å kompensere konkurranseutsatt industri for ulempen som følger av at CO2-pris som et element i europeisk kraftpris smitter til kraftprisene Norge, sier Molland.
– Når CO2-prisen er høy gir dette større utbetalinger, men staten har samtidig langt større inntekter fra sitt direkte eierskap til kraftselskaper og grunnrenteskatten, og inntektene øker med høyere CO2-pris.
– Hydro forventer ikke at utbetalingene gjennom ordningen vil forbli på dagens nivå for all fremtid, og det er heller ikke det ordningen legger opp til. CO2-kompensasjonsordningen er utformet som en overgangsordning frem til Europa har gjennomført overgangen fra fossil til fornybar energi. Da vil CO2-priselementet i kraftprisen også forsvinne. I mellomtiden trenger vi politisk stabile rammevilkår for å opprettholde konkurransekraft, sier Molland.
