Gjennom rapporteringssesongen er det flere selskaper, både norske og utenlandske, som har kommet med ambisjoner om å kaste seg over den regjerende AI-bølgen. I børsmeldinger blir det gjerne skrevet om AI med store ord.
All ære går til Open AIs nyeste språkmodell, ChatGPT, som har satt fyr på markedets interesse for kunstig intelligens, eller maskinlæring, som det heter på kjedelig norsk.
Generativ AI (GenAI) er den nyeste grenen innenfor kunstig intelligens, som blant annet brukes av OpenAI i deres ChatGPT. Den nye formen bruker altså eksisterende data til å skape ny data i form av perfeksjonerte eller spesialdesignede tekster, bilder, videoer, og 3D-modeller.
Dette har gitt grunnlaget for utviklingen av automatiserte språkmodeller, som er den nye revolusjonen innen AI. Den har også skapt et stort mulighetsrom for norske selskaper.
Mulighetene i GenAI
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management mener at GenAI kan være en, nesten gratis, assistent for oss. Den kan hjelpe oss i å gjøre de fleste oppgavene som vi gjør i det daglige, som å svare og skrive mye eposter. Den vil også spare oss for mye tid når det gjelder å lage presentasjoner og utføre analyser.
– Ikke minst vil den gjøre språkbarrierer overflødige. Så de fleste kunnskapsarbeidere bør kunne bli mer effektive hvis de bruker modellene på en god måte, sier Næss.
– Jeg ser ikke for meg at vi kommer raskt inntil generell kunstig intelligens, for selv om modellene er oppsiktsvekkende gode på mange ting så har de perioder hvor de bommer totalt. Så jeg ser for meg at dette blir støttesystemer.
Stanford University har nylig gjennomført en studie på GenAI der de lot halvparten av en gjeng på 5.000 kunderådgivere bruke en GenAI-modell til å hjelpe dem i jobben.
– Når de sjekket resultatet fant de ut at de som har hatt en sånn modell til å hjelpe seg fikk betjent 14 prosent flere kunder og generelt bedre tilbakemelding.
I studiet konkluderte de også med at det var de ferskeste konsulentene som tjente mest på å bruke GenAI-modellene, mens de mer erfarne rådgiverne hadde mindre nytte av teknologien.
– Det er ikke utenkelig at modellene vil bli bedre etter hvert og dermed kan effektiviseringen også bli høyere, sier Næss.
Mest gunstig for Schibsted
Ifølge Næss så kan flere norske selskaper ta i bruk GenAI blant annet til å forbedre eksisterende produkter, men for de fleste vil mulighetene være størst når det gjelder effektivisering av driften, som blant annet kan føre til lavere kostnader.
– De som mest sannsynlig vil gjøre noe dette, det er Schibsted, mener Næss.
– Jeg ser de allerede har kommet med en løsning der du kan trykke på en knapp og får lest opp artiklene. Så det er bare litt av mulighetene som ligger der. Mediehusene vil få bruk for dette i deres grafikk og video, som nå kan lages på en mye raskere og mer effektiv måte. De kan også bruke GenAI på produktsiden.
KAN FLY PÅ AI: Investeringsdirektør Robert Næss mener Schibsted kan få god nytte av GenAI, særlig gjennom utvikling av nye produkter i mediebedriften. Avbildet er adm. direktør i Schibsted, Kristin Skogen Lund, og finansdirektør Ragnar Kårhus. Foto: Eivind Yggeseth
Et annet segment som kan dra nytte av den nye teknologien er konsulentselskapene.
– For konsulentselskapene på kort sikt, så tror jeg GenAI kan være positivt for dem, ettersom de ofte er litt tidligere ute og kan utnytte teknologien til å bli mer effektive. Så vil kundene som skal innføre disse systemene ha noen å holde i hånden, og da er det greit å ha konsulenter, sier han.
– Så på kort sikt kan konsulentene tjene på GenAI, men på lang sikt er det mer åpent, der det rett og slett kan ødelegge litt av forretningsmodellen.
Ifølge Næss kan også banksektoren dra nytte av GenAI for å øke produktiviteten i kunnskapsbehandlingen.
– Men der de fleste selskaper skal gjøre ting superraskt, vil bankene heller gjøre ting mer rolig og grønt, så det vil bli litt tid før man ser effektene av dette.
– Markedet lar seg ikke lure
Under kvartalsfremleggelsene for første kvartal meldte de amerikanske teknologigigantene at de ville lesse penger inn i deres AI-satsinger, inkludert løsninger som bruker den nye formen GenAI. Her hjemme har også selskaper som Kahoot, Itera og Ayfie meldt om de samme prioriteringene.
SATSER PÅ AI: I løpet av første kvartal har Iteras AI-team utforsket neste generasjons AI som er generativ AI og ChatGPT. Itera har også utviklet sin egen Itera-GPT som skal brukes internt og hos kunder. Avbildet er finansdirektør Bent Hammer (t.v.) og konsernsjef Arne Mjøs. Foto: Anders Pedersen-Bjergaard
– Hvordan separerer man selskapene der mulighetene faktisk er store innen GenAI, fra de som bare prøver å kaste seg på en trend?
– I januar sa Buzzfeed at de skulle bruke generativ AI til en del av produksjonen sin. Da gikk kursen firegangeren på kort tid. Men det var egentlig ikke noe konkret i det de sa, og nå ligger kursen under det nivået de lå på før de sa de skulle satse på GenAI, forteller Næss.
– Så det betyr at markedet lar seg ikke lure helt, og selskapene må melde om noe som er genuint.
Næss påpeker at det allerede er flere selskaper som har tapt på de nye AI-satsingene, der forretningsmodellene er svakere grunnet oppblomstringen av GenAI.
Et eksempel er det amerikanske e-læringsselskapet Chegg, der aksjen raste 40 prosent etter at de meldte om at den nye teknologien kunne se ut til å slå negativt ut på kundeveksten.
– For Kahoot er det mer åpent. Det kan være de blir rammet ved at det er kulere og gøyere ting å holde på med enn de Kahootquizzene, sier Næss.
– Samtidig har de masse kunder og de har vært smarte før, så det kan være de greier å utnytte dette på en eller annen måte til å lage noe som ikke vi ser for oss, som gjør at de får mer trafikk og inntekter.
