Høsten 2020 åpnet Frenchie på Solli Plass i de tidligere lokalene til C’est la Bab. Solli Plass er der vestkant-beboere er kjent for å ta en pinne for landet, enten det er hverdag eller helg. Nå har, etter særdeles lang tid med gråpapir i vinduene med lovnad om at det kommer en ny Frenchie til byen, åpnet dørene. Long er skeptisk. De har kun holdt åpent i to dager før Long og Short entrer dørene, og bygningsarbeidere løper fortsatt rundt – både ute og inne – med hjelm og HMS-vennlig, selvlysende bekledning.

– Oj, her lukter det nytt, sier Long til servitøren.

Hun viser dem til et hyggelig vindusbord med utsikt til Middelthunsgate og Frogner Stadion.

De blir informert om at lunsjmenyen er litt begrenset siden de åpnet for bare to dager siden, men til gjengjeld er det halv pris på alle retter.

Pompøst, frekt og perfekt

Lokalene minner om dem på Solli, men her er det mye større, høyere under taket og de store vindusflatene, inkludert hjørnevinduene, gir en mye luftigere og lysere følelse enn den som ligger to kilometer lenger sør.

– Interiøret er pompøst, men på en skikkelig kul måte. Sjekk ut alle de ulike lysekronene, den mønstrete tapeten og all velouren. Nede ved toalettene har de også de velkjente bildene av franske buldog’er, som også går under navnet Frenchie, sier Long henrykt.

Som lydspor spiller restauranten fransk musikk på et behagelig lavt volum.

Short kikker ut på bilene i Middelthunsgate, og blir umiddelbart tatt med tilbake til mange uteserveringer i Paris. Der er det helt vanlig å innta mat i skjønn forening med biler i kø, drønn fra motorer som ikke er elektriske, heftig tuting og villkjøring.

– Selv om det minner aldri så mye om Paris, ville jeg heller valgt den andre uteserveringen de har mellom byggene, for her er det for mye trafikk etter min smak, sier Short og peker diskret ut mot Frogner Stadion.

Apropos smak er det på tide å bestemme seg for hva de vil ha til lunsj. Til forrett velger Long hvit asparges og Short en chévresalat. Begge blinker seg ut hver sin sandwich og legger merke til at det går en trapp opp til etasjen over. Der åpner etter hvert et chambre séparée.

– Det er min store skrekk å havne der. Hele poenget med å gå ut, er jo å treffe andre folk og observere hva som skjer rundt meg, i tillegg til det som måtte skje av overraskelser på tallerkenen og i glasset, sier Long idet forrettene blir servert.

– Chévresalaten med delikatessebønner, pekannøtter og timianmarinerte druer smaker utmerket, men jeg skulle gjerne hatt mer chevre og færre druer, sier Short og lar de sistnevnte ligge igjen på tallerkenen samtidig som hun leter med lys og lykte etter flere biter av den hvite geitosten.

– Det var mye hvit asparges! utbryter Long og ser grillede asparges på størrelse med to tykke bratwurst, toppet med bérnaise, servert med coppaskinke ved siden av.

Og det falt åpenbart i smak, for ikke et gram av noe som helst ble liggende igjen.

Sandwich til besvær

En barnevognmafia har plassert seg på kryss og tvers ved uteserveringen, med småtrollene godt innpakket i tepper og luer. Inne nærmer det seg halvfullt og servitørene, som i begynnelsen var særdeles oppmerksomme, har dessverre mistet litt fokus.

Long får servert sin sandwich med røkt svinenakke, salat og ost. En ost som både ser ut som og smaker bechamelsaus.

– Min sandwich er dørgende kjedelig. Vet ikke helt hva den mangler, men noe i nærheten av alt, sier hun og trekker paralleller til ostesmørbrødene hun laget etter skoletid da hun gikk på barneskolen.

Shorts landbrød er toppet med roastbeef og béarnaise. Ved siden av får hun en raus porsjon med pommes frites:

– Litt for salt og for mye béarnaise etter min smak. Kjøttet smaker godt, men er litt lemfeldig behandlet med kniven. Noen biter er store, andre små og på grensen til slintrete. Ingen soleklar favoritt på steak sandwich-himmelen for meg. Men friesen er sprø, selv om jeg igjen synes det er et unødvendig tilbehør til denne retten.

Åpningen av Frenchie Frognerparken ble altså en blandet opplevelse. Likevel trekker lokalet opp. Det samme gjør beliggenheten.

– Når premierenervene har roet seg og drillen sitter, er jeg ganske sikker på at det blir bedre neste gang, sier Long.

– Jeg er like sikker på at det kommer til å bli smekkfullt her hver dag, eller i hvert fall hver kveld, når Oslos befolkning har fått med seg at det er en ny Frenchie i byen, sier Short.