Norges Banks spørreundersøkelse blant «vanlige folk» om hva de vet om pengepolitikken og rentesettingen viser at det står temmelig dårlig til med kunnskapene. Det til tross for at sentralbanken i en årrekke har prioritert å nå bredere ut. 

I den nye Norges Bank-strategien slås det fast at for å lykkes, så må sentralbanken være «åpen, tydelig og tilgjengelig». Ved de såkalte hovedmøtene legger derfor Norges Bank ut en forenklet tekst og eget videointervju med sentralbanksjef Ida Wolden Bache for å forklare hva som gjøres og hvorfor.

Så langt har det ikke akkurat gjort at kunnskapen er godt forankret.

Renteheving? Hvorfor?

På under to år har Norges Bank hevet renten ti ganger. Men hvorfor, og hva økt rente betyr, har gått hus forbi hos de fleste.

«Et interessant resultat var at over halvparten av de spurte mente at prisveksten ville øke hvis renten ble satt opp, motsatt av hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker at renten virker», skriver Katrine Godding Boye, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, i en presentasjon av funnene på Norges Banks fagblogg Bankplassen. 

Over halvparten mener dermed at Norges Bank har forsterket inflasjonsproblemet med sine rentehevinger.

Over 20 prosent svarer dessuten at arbeidsledigheten vil synke hvis rentene heves og godt over 20 prosent mener at høyere rente vil gi en svakere krone.

Stabil valutakurs viktigst

Under en tredjedel (31 prosent) vet hva som er hovedformålet med pengepolitikken (å sikre lav og stabil inflasjon, i den grad noen skulle være i tvil).

Nesten like mange tror at Norges Banks fremste oppgave er å sikre en stabil valutakurs.

Det underordnede målet om å sikre høy og stabil aktivitet i økonomien er det bare 13 prosent som har fått med seg. 

Inflasjonsmålet ble senket fra 2,5 til 2,0 prosent i 2018. Bare én av seks spurte visste hva målet nå er. Halvparten av de spurte forsøkte ikke engang å tallfeste målet, men blant dem som prøvde seg på en gjetning, lå 80 prosent av svarene mellom 1 og 3 prosent.

«Det er en fordel at folk kjenner til hva måltallet for inflasjonen er, men det er trolig ikke avgjørende å vite at målet er akkurat 2 prosent for at forventningene skal holde seg lave og stabile», skriver Boye.

– Forbedre kommunikasjonen

– Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hva folk vet om Norges Banks oppgaver i pengepolitikken og virkninger av renten. Sammenhengene i økonomien er komplekse, og det er usikkerhet om hvordan renten virker, sier Boye til Finansavisen.

JOBB Å GJØRE: Katrine Godding Boye i Norges Bank medgir at Norges Bank må jobbe mer for at befolkningen skal skjønne hva Norges Bank driver med. Foto: Are Haram

– Resultatene viser at mange kjenner godt til hva Norges Bank driver med, men vi ser også at det er viktig å fortsette å forbedre kommunikasjonen om pengepolitikken, mener hun.

For Norges Bank har det lenge vært en uttalt målsetting å sikre at aktørene forventer at inflasjonen vil holde seg nær målet på 2 prosent. Hvis forventningene skulle ligge klart over 2 prosent, ville det i seg selv bidra til at det blir vanskeligere å holde inflasjonen nær målet.

– Forsterker inflasjonsproblemet?

– Hvis folk tror at Norges Bank øker inflasjonen med sine rentehevinger, bidrar da rentehevingene til å forsterke inflasjonsproblemet, ved at det løfter inflasjonsforventningene?

– Nei, det tror jeg ikke. Forskning tyder på at det er den løpende utviklingen i inflasjonen som i størst grad påvirker husholdningenes inflasjonsforventninger. Norges Bank setter opp renten for å få prisveksten ned. Etter hvert som prisveksten avtar, vil trolig også inflasjonsforventningene komme ned.

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst, og Boye tror derfor ikke at det store fokuset på den svake kronekursen i vår har påvirket hvor mange som tror at Norges Bank har fast valutakurs som hovedformål.