Spillet

For et par år siden var børsen gjennom en noteringsboom. I 2021 ble totalt 68 selskaper notert. Selskapene gikk høyt ut.

Det er ingen grunn til å skjønnmale det som skjedde. Løfter ble brutt over en lav sko. Her er det fabrikker som aldri ble bygget, medisiner som viste seg å ikke virke og regnestykker som manglet rot i virkeligheten.

Og norske investorer er ikke nådige dagen derpå. Det er nå rekordmange mørbankede aksjer på Oslo Børs.

Vi har laget en kurv av de aksjene som har falt mest på ett og tre års sikt. Deretter har vi satt opp noen nøkkeltall og gått gjennom hendelser den siste tiden. På disse sidene presenterer vi 35 forslåtte selskaper.

Vår gjennomgang viser at det pågår et aktivt opprydningsarbeid i nesten samtlige selskaper.

Noen gjennomfører kriseemisjoner, noen bytter ledelse, noen fremstår som hete oppkjøpskandidater og andre venter nok bare på at en livbåt skal dukke opp i horisonten.

Noen kommer til å lykkes. På vår liste er det derfor helt sikkert noen doblingskandidater.

Uansett utfall, aldri har det vært et større utvalg av rimelige lodd på Oslo Børs.

Gjør jobben

– Mange av disse selskapene kjemper nå mot klokken. En god del må hente kapital innen tre til seks måneder, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

For en investor er problemer også muligheter.

– Det er garantert noe gull blant alle gråsteinene her, sier Johannesen.

For å finne gullet må man gjøre en grundig jobb.

– Skal man finne frem til noe som er verdt å investere i handler det om å unngå selskapene som helt sikkert kommer til å trykke opp nye aksjer innen året er omme, sier Johannesen.

Som småaksjonær i et selskap som skal refinansieres er risikoen enorm.

Her handler det om å sette seg inn i hvert enkelt selskap.

– Det gjelder å finne selskaper med reell inntjening og en relativt sunn balanse. Et selskap som med stor sannsynlighet kan greie seg i ett år uten å hente penger. Det holder ikke at de har penger på bok i dag. Man må også se hvor mye cash selskapet brenner i kvartalet. Finner du det så kan et selskap som har falt 60 til 70 prosent plutselig være et spennende investeringscase, sier Johannesen.

Et annet scenario er oppkjøp.

– Det har allerede vært en del oppkjøp og det vil helt sikkert komme flere blant disse aksjene du nevner her.

En løsning mange investorer tyr til er å vente og se. For snart vil det komme en avklaring. Men da vil prisen på aksjen også bli en annen.

– Det er nå du kan få kjøpt 1 krone for 30 øre. Det nytter ikke å vente til ting har bedret seg, da vil også prisen endre seg, sier Johannesen.

Miniputtene

Mange av selskapene vi omtaler her er ikke verdt mer enn en litt stor villa på Bygdøy. AEGA, EAM Solar, Ensurge Micropower, Nordic Nanovector, Observe Medical, Oceanteam og PCI Biotech har alle en børsverdi på under 100 millioner kroner.

Totalt har de 35 selskapene i oversikten vår en samlet verdi på 61 milliarder kroner. John Fredriksen kunne med andre ord kjøpt alle sammen, hvis han kjedet seg en dag.

De som vil legge ut på bunnfiske står overfor et nesten umulig valg. Hvilket av de 35 selskapene bør du satse på?

Skal en investor lukke øynene for et kursfall på over 80 prosent i Airthings og tro på styreleder Geir Førre som i flere omganger har hamstret aksjer?

Eller skal en investor lytte til meldingene om økte inntekter for Hofseth Biocare og følge i forskningssjefens fotspor, som kjøpte aksjer for 500.000 kroner tidligere i år?

Eller hva med å tilgi Idex for gjentatte løftebrudd og lytte til meldinger om stadig nye avtaler og økte inntekter - og dermed gjøre som adm. direktør: Kjøpe aksjer.

Investorer må bryte en stor psykologisk barriere for å prøve seg på bunnfiske. Hjernen vår er rett og slett ikke laget for å handle aksjer på bunnen, som Finansavisen har omtalt i flere tidligere temaartikler.

«I aksjemarkedet er hjernen din nærmest perfekt feilplassert», skrev Daniel Crosby i boken «The Behavioral Investor» som ble utgitt i 2018.

For menneskehjernen er det kort vei mellom eufori og overlevelse. Når vi oppdager en potensiell belønning i omgivelsene begynner belønningssystemet å jobbe. Når det jobber er vi mer tilbøyelig til å handle impulsivt og ta risiko.

Frykt har den motsatte effekten. Den gjør oss tilbaketrukket, redde og risikoaverse. Er alt mørkt, er det vanskelig for homo sapiens å hamstre aksjer. «Nevrologisk er vi programmert for å gjøre det motsatte», skrev Daniel Crosby i boken.

Et tall som kan roe nervene er kontantbeholdningen. Et fenomen som stadig dukker opp i mørbankede aksjer er at kontantbeholdningen utgjør en stor del av børsprisingen. For eksempel hadde Saga Pure en kontantbeholdning på 736 millioner kroner ved utgangen av første kvartal mens børsverdien er på 680 millioner kroner.

Lite i de små

Det har vært et jordras blant mange av de mindre selskapene på Oslo Børs. Men ifølge daglig leder i Stiftelsen AksjeNorge, Kristin Skaug, har ikke nordmenns aksjeporteføljer gått samme vei.

I hovedsak svinger nordmenns aksjeformue med børsens utvikling.

– Men enkelte har nok satset for mye i ett selskap. Problemet er gjerne at man undervurderer risikoen og tror det er lett å gjøre en kule i et selskap som kommer med fagre løfter til investorene. Jeg er likevel ikke dypt bekymret for at nordmenn satser gård og grunn på risikable enkeltaksjer, sier Skaug.

– Våre tall fra VPS viser at folk flest investerer sparepengene i de største selskapene på Oslo Børs. Selskaper som har holdt på i mange år og som har en stabil og solid drift. Som stort sett holder det de lover, sender regnskaper når de skal og rapporterer til markedet når de skal, forteller Skaug.

Likevel er fallet i de mindre aksjene en viktig påminnelse om risikoen ved å investere på børs, mener Skaug. Ofte kan det være ulike forklaringer på at folk går inn i slike investeringer. Noen har en naturlig tilknytning til selskapet, enten i form av en rolle eller kunnskap om et fagområde.

Et annet fenomen er rett og slett at enkelte selskaper tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn andre. Her er det nok å nevne NEL og Quantafuel som ble snakkiser i ulike børsforum og fikk en hel menighet som bidro til å jekke kursene opp da det var gode tider.

– Et annet eksempel er flyaksjer. Både Norwegian og Flyr-aksjen tiltrakk seg veldig mange vanlige nordmenn fordi selskapene driver en aktivitet som folk forstår og synes er spennende. Mange kjøpte ideen om å starte et nytt flyselskap da det så ut som om pandemien var over, og Norwegian fortsatt slet, konstaterer Skaug.

Hun mener mange investerer i kun en til tre aksjer i stedet for å spre risikoen bedre.

– For de fleste som investerte små beløp medførte fallet på 80 til 90 prosent etterhvert at investeringene var så små at de ikke hadde hast med å komme seg ut, at det også kostet mer å selge enn å bli med til siste slutt. Da benyttet mange seg av muligheten til å beholde aksjene som et lodd på at ting kan snu, tenker Skaug.

Risikoviljen er ulikt fordelt.

– Våre tall viser at jo eldre du er, jo bredere portefølje har du og jo mer investerer du i store og solide selskaper. Yngre investorer er mer tilbøyelig til å investere i fåtall enkeltaksjer.

Kvinner og menn har heller ikke samme handlemønster.

– Menn er overrepresentert i vekstselskapene på Euronext Growth. Kvinner holder seg i større grad til hovedlisten, aksjer som svinger mindre i kurs og aksjer som kan plasseres på en ASK-konto, forteller Skaug.

Hun oppfordrer folk til å være klar over at en rekke aksjer, spesielt de yngre vekstselskapene, er i en kritisk fase de første årene og at man dermed kan risikere at selskapene kjøpes opp, fusjonerer, de-listes eller i verste fall går konkurs, fordi de ikke klarer å finansiere videre utvikling og drift.

For en uke siden gikk for eksempel den største private aksjonæren i Kongsberg Automotive ut i Finansavisen og spådde at ting ville skje: «Jeg tror det kommer et bud på selskapet i løpet av en uke» uttalte Arild Christoffersen i vår avis.

Tøft å være ny

I 2020 laget Finansavisen en oversikt over alle børsnoteringene som hadde skjedd mellom 2010 og 2020.

På den ene siden var det trist lesning. Statistikken viste at man ikke blir rik ved å kjøpe aksjer hver gang et nytt selskap blir notert på Oslo Børs. Dette er kapitalmarkedets rekruttskole og mange feiler på utholdenhetstesten. På den annen side, gjennom denne rekrutteringsprosessen er også noen av aksjemarkedets største stjerner kommet til.

Vi fant at av de 150 selskapene som ble notert på Oslo Børs gjennom tiåret hadde 73 selskaper, altså 48,6 prosent, levert negativ avkastning.

De nye selskapene hadde gått på børs med en markedsverdi på 417 milliarder kroner. Samlet har markedsverdien steget med 158 milliarder kroner ved utgangen av tiåret, mens selskapene har betalt ut 91 milliarder i utbytte.

Totalt hadde dermed de 150 selskapene levert en positiv avkastning med litt over 50 prosent.

Det var særlig ett stort lokomotiv som dro lasset - og det var Gjensidige. Selskapet hadde økt sin markedsverdi med 69 milliarder kroner og betalt et utbytte på 36 milliarder kroner.

Men det var også blant børsdebutantene at man fant selskaper som hadde levert dobbel, tredobbel - eller tidobbel - avkastning. Så en investor kunne heller ikke ha lukket øynene for nykommerne.

Karin S. Thorburn, professor i finans ved NHH, påpekte den gangen hvordan det er noen få stjerneselskaper som utgjør mye av børsavkastningen.

«Hvis man ser på børsene som helhet så er det som regel noen få aksjer som gjør det ekstremt bra. En studie viste at bare fire prosent av alle amerikanske aksjer mellom 1926 og 2016 slo en investering i en (nærmest risikofri) Treasury bond, mens 96 prosent av aksjene gjorde det dårligere. Derfor er det ekstremt vanskelig å drive aksjeplukking», sa Thorburn.