Professor og landbruksforsker Reidar Almås (ved Ruralis) kan det meste om pengene til norsk landbruk, og det er med en viss glede vi registrerer følgende uttalelse i Nationen: «Bevilgningene over statsbudsjettet til gjennomføring av jordbruksavtalen har økt fra 17,5 til 27 milliarder kroner på to år. Det er overraskende at det har vekket så lite oppmerksomhet. Det tror jeg knapt nok Trygve Hegnar har fått med seg.»

Det er nok korrekt, og deler vi 27 milliarder kroner på 38.000 årsverk i landbruket, blir overføringene 710.000 kroner til hver bonde og årsverk. Det glade vanvidd, kan man kanskje si. I tillegg har Norge de nest høyeste matvareprisene i verden. Bare slått av Sveits.

Les også

Havvind - et subsidiehøl

De 27 milliardene, som knapt noen har fått med seg, må da omfatte alt fra selve jordbruksoppgjøret, som endte på 4,1 milliarder kroner, til investeringstilskudd, pristilskudd, arealstøtte, dekning av kostnader som strøm, gjødsel og mye annet.

Det vi har fått med oss, er ille nok. Bøndene krevde ved årets oppgjør - som gjelder for neste år - 6,9 milliarder kroner, og det er 171.300 kroner i inntektsvekst (vekst, ja). Tilbudet fra staten var på 3,3 milliarder kroner eller 131.000 kroner per årsverk, og det endte, etter forhandlinger, med 4,1 milliarder kroner.

Det som blir gitt bøndene ut over det første tilbudet kalles «forhandlingspremien», og den har knapt vært høyere. Ap/Sp-regjeringen gir altså med raus hånd til bøndene.

En som ikke er fornøyd med jordbruksoppgjøret, er SVs finanspolitiske talsmann Torgeir Knag Fylkesnes. Han sier at det er satt av for lite penger til bøndene, og at SV vil kreve mer.

Les også

Om grådige og frekke bønder

Tallene som legges frem om bøndenes lønnskrav er kunstig lave, skriver Knut Rotheim.

«Fortsetter vi på denne måten vil det ta flere tiår å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet», sier Fylkesnes til Nationen.

Fra tidligere vet vi at Fylkesnes er en kløpper til å regne når det gjelder utleieboliger og gratis hybler fra staten, men hvis inntektsveksten til bøndene ligger i området 171.000 til 131.000 kroner per årsverk, kan det vel ikke ta flere tiår å komme opp til norsk gjennomsnittslønn på rundt 600.000 kroner.

Vi har tidligere sagt at det knapt kan være et inntektsgap når alle tilskudd og inntekter regnes med, men uansett er det latterlig å hevde at det vil ta flere tiår å dekke det inn. Bøndene krevde jo en inntektsvekst på 171.300 kroner, så her kan man i beste fall hevde det tar ett eller to år eller noe slikt.

Torgeir Knag Fylkesnes har ikke skjønt noe.

Professor Almås ga jordbruksoppgjøret terningkast 4. Vi gir terningkast 1. Fylkesnes burde ikke få kaste terningen engang. Man må jo kunne telle til seks.