Nylig leverte selskapet han eier sammen med sine to barn, Olav Engebret og Jorunn Marie, regnskap, og Hathon hadde i fjor et overskudd etter skatt på 7,2 millioner kroner. Aksjonærene tok et utbytte på 35,6 millioner kroner, det samme som året før.

«Resultatregnskapet for 2022 endte litt i pluss. Likevel må selskapet betale ut et utbytte på nesten fem ganger så mye som resultatet. I dette utbyttet ligger det riktignok en avkastning til eierne på omtrent 0,5 prosent, men brorparten av utbyttet går til å betale særskatten på norsk eierskap (formuesskatt), og utbytteskatten som utløses for å kunne betale formuesskatten», skriver han i et engasjert forord til årsberetningen.

– Jeg synes det er betenkelig at man skal inndra så mye penger fra det private, når staten har så god råd, sier Halgrim Thon.

I 2021 tjente Hathon 156 millioner etter skatt.

Onkel Skrue-stil

Styrets beretning, i Hathons årsrapport kalt forordet, er på fire sider, og tre av dem brukes til det norske skattesystemet.

«Noe av rettferdiggjøringen av formuesskatten synes å bygge på en forestilling om at flertallet av norske formuesskatteytere nærmest svømmer i pengebinger i beste Onkel Skrue-stil, eller lever et dekadent liv i tråd med hovedpersonene i TV-serien Exit. Hvis dette hadde rot i virkeligheten, hadde det vært lett å ha sympati for denne skatten. Men realiteten er at det aller meste av formuen man betaler skatt av, er bundet opp i produksjonsmidler og arbeidsplasser», skriver han blant annet.

– En svensk finansminister sa nylig at man gjorde en del ting i Sverige som gjorde at mange flyttet ut og mange formuer forsvant. Dette lider landet fortsatt under og er noe de angrer på. Jeg synes det burde være unødvendig at Norge gjør de samme feilene, sier Thon.

Les også

Sverige stoppet skatteflukt med drømmeskatt for de rike

Rike svensker flyktet under Olof Palme slik rike nordmenn gjør under Jonas Gahr Støre. Så laget Sverige et skatteparadis - og beholdt det. Skatteadvokat Mattias Schömer forklarer hvordan.

Han mener det er lite som praktisk holder næringsdrivende igjen i Norge.

– Med dagens flyruter og moderne telefonløsninger kan man like gjerne drifte et hotell i København fra Sveits som fra Oslo, sier Thon.

Selv eier han et hotell i København som åpnet i slutten av juni. Dette er et nybygd hotell på 30.000 kvadratmeter og 632 rom, pluss underjordisk parkeringskjeller. Investeringen lå på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner, og er utleid til hotellkjeden Scandic. Hotellet er det største Scandic har.

– Det er etter hvert mange sannhetsvitner på at det går fint an å drive virksomhet fra Sveits, og den nordiske modellen taper på det, sier Thon.

I årsrapporten skriver han:

«Staten synes å være fritatt prinsippet om tæring etter næring. Nå virker det som om at når handlingsregelen og makroøkonomiske hensyn egentlig setter strek for pengebruken, så løses dette ved å ukritisk skrive ut nye skatter».

Ikke heldig arvinglivsstil

Han avlegger også arvinger et besøk.

«Vi skal være glade for at vi ikke har arvelige privilegier i Norge lenger. Men det har blitt en liten, men mer synlig gruppe av arvinger som ikke synes å ha hovedfokus på å videreutvikle og videreføre verdiskapningen fra tidligere generasjoner, men heller på personlig forbruk og luksus. Det er ikke en heldig utvikling, og kunne kanskje være et argument for en moderat arveskatt».

Les også

Så mye betaler de hver dag for å bo i Norge

Det koster Øystein Stray Spetalen 100.000 hver dag å bo i Norge. Kjell Inge Røkke slipper å betale 865.000, mens for Magnar Witzøe er regningen nær én million. Hver dag.

– Hvordan ville du innrettet en arveskatt?

– Det vil jeg ikke si noe konkret om, men man sier at hvis formuesskatten blir borte eller reduseres, må man skattlegge ett eller annet. Jeg ser at staten kunne klart seg med vesentlig mindre, den sløser bort mye blant annet på 365 kommuner og en haug med fylker. Jeg er på Hamar nå, og ser på møteoversikten på Scandic-hotellet at det kun er offentlige instanser som leier møterom her i dag.

Sveits-utdannet sønn

Thons sønn, Olav Engebret, er daglig leder i Hathon, mens datteren, Jorunn Marie, er prosjektleder.

«Før skulle vi skape og så dele. Nå sendes mange av skaperne ut av landet, så da får vi som blir igjen, nøye oss med å dele rentene fra Oljefondet. Når alt dette er sagt, Norge har mange fornuftige mennesker, og i en alder av 76 år, er jeg fortsatt optimist, så lykke til», skriver han til slutt i forordet.

– Du eller dine barn planlegger ikke å flytte?

– Jeg har sagt klart ifra om at jeg flytter ikke – politikerne satser vel på at det blir noen idioter igjen, ler Thon.

Olav Engebret Thon er utdannet i Sveits og har norditaliensk kone, og han snakker flytende italiensk.

– Frykten er at han flytter, jeg håper han ikke gjør det. Da jeg var yngre, trodde jeg i min naivitet at Norge skulle være et kapitalbestyrende land, så ser jeg at staten får større og større eierandel i norsk næringsliv, sier han.

Store i Innlandet

Hathon er et eiendomsselskap med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Eiendomsporteføljen utgjør nær 80.000 kvadratmeter og ga 67 millioner i leieinntekter.

KØBENHAVN-HOTELL TIL 2 MRD.: Scandic Spectrum i København åpnet i juni i fjor, og eies av Halgrim Thon og Morten S. Bergesen. foto: Dreamstime

København-hotellet ligger utenfor Hathon. Selskapet eier også 13 prosent av Innlandets største private eiendomsselskap, Utstillingsplassen, som eier 255.000 kvadratmeter næringseiendom. Selskapet har dessuten en portefølje av børsnoterte aksjer, som ved nyttår hadde en verdi på 113 millioner kroner, hvorav Norsk Hydro sto for 73 millioner.

– Hvordan ser 2023 ut?

– Det har vært mange år med gode tider og oppgang, nå har det generelt stoppet litt opp, også hos oss. Jeg tenker mest på entreprenørbransjen som bygger boliger. Nå er det stillstand, men ikke så ille som på begynnelsen av 90-tallet, da bransjen var i knestående.