I en lang periode har utlendinger vært netto kjøpere av norske aksjer. Det har plutselig stoppet opp, og nå er utenlandske investorer netto selgere, ifølge tall fra SSB.

– Utenlandske investorer tenker nok på samme måte som norske investorer. De er ikke glad i skattesjokk og spesielt når man lager et besynderlig skattesystem, sier investeringssjef Robert Næss i Nordea Market.

Det hjelper ikke at andre land gjør mye for å tiltrekke seg investeringer. I USA har myndighetene satt av milliarder til investeringer i fornybar energi og teknologi via de gigantiske støttepakkene Inflation Reduction Act (IRA) og Chip Act. EU har fulgt opp med sin grønne vekststrategi som har fått navnet Green Deal.

– I USA pøser de ut penger til investorer, og Europa følger etter. Norge går motstrøms, sier Næss.

Han viser til det han omtaler som et generøst fribeløp på grunnrenteskatten for sjømat, og den foreslåtte «monsterskatten» på vind og vannkraft.

– Man hører ikke så mye om skatten på vind- og vannkraft, men jeg tror det er den verste skatteendringen, konkluderer investeringssjefen.

Rammer havvind

Sammen med forslaget om grunnrentebeskatning på havbruk, la regjeringen frem to andre skatter som ikke har fått like mye oppmerksomhet i mediene: Skatten på vannkraft ønskes økt fra 37 til 45 prosent, mens skattesatsen på landbasert vindkraft ble foreslått til en effektiv sats på 40 prosent.

Næss mener sistnevnte vil få store konsekvenser i lys av Regjeringens havvindsatsing.

– Beskatningen på vind- og vannkraft er farlig når vi skal bygge ut så mye vindkraft til havs. Investorene vil spørre seg om det kan komme skatteendringer der også. Det kan gjøre at de ikke vil investere. Plutselige endringer på både laks og vind- og vannkraft på land viser at man aldri kan være sikker, sier Næss.

SATSER PÅ HAVVIND: Norske myndigheter skal satse på vindmøller til havs. Foto: Dreamstime

Regjeringens havvindsatsing har skapt rabalder fra flere hold. NRK skrev nylig at staten kan ende opp med en regning på 20 milliarder kroner , eller mer. Lars Sørgard, som er leder i Energikommisjonen, omtalte nylig til Dagens Næringsliv satsingen som et subsidiesluk og uttrykte stor bekymring for kostnadsøkningene.

Næss mener norske skattebetalere får kostnaden av at både norske og utenlandske investorer vil sky unna investeringer innen havvind.

– Det er stor risiko for investorene å plutselig få et endret skattesystem. For å gjøre investeringene vil de kreve høyere avkastning og da blir det dyrere for staten. Investorene gjør kalkylene opp mot skattesystemet som gjelder i dag, men risikopremien øker når de ikke kan være sikre på at ting ikke blir endret, sier Næss.

– Hvordan burde myndighetene løst det?

– De må være klare i retningen, og bestemme at det ikke skal komme endringer i lang tid fremover. Investorene må ha full klarhet rundt fremtiden.

Dyrt for fellesskapet

Næss setter frem fire scenarioer. I alle tilfellene investerer man 1.000 kroner årlig i tre år. Deretter følger 20 år med en positiv kontantstrøm. Denne er identisk for alle årene.

1. Her er det full tillit til myndighetene og da kan man se for seg at investorene har et avkastningskrav på åtte prosent. Det vil gi de inntekter på 331 kroner hvert år og kontantstrømmen dekker akkurat kravet på åtte prosent.
2. Her tror investorene at de kan bli lurt. De vil da ikke nøye seg med åtte prosent i avkastning, men trenger noe høyere. Her er avkastningskravet stipulert til ti prosent. Investorene vil da kreve en kontantstrøm etter skatt (dagens skattesats) på 389 som blir 18 prosent høyere enn det opprinnelige.
3. Det gikk vel egentlig som ventet. Etter fire år med normal skatt så kommer det en ny skatt som svekker kontantstrømmen med 25 prosent. Investorene ender da opp med en avkastning litt under kravet sitt.
4. Her antas det at myndighetene innfører grunnrenteskatt fra dag én og forplikter seg til å holde den på samme nivå i hele perioden. Da kan investorene nøye seg med de opprinnelige åtte prosent i avkastning etter skatt.

– En frykt for at skattene blir økt i løpet av perioden vil medføre at de som skal bygge ut beregner seg en ekstra avkastning. Det gjør prosjektet dyrere. En usikkerhet om skatt vil dermed gi en verdioverføring fra fellesskapet til utbyggerne.

– Det vil være lønnsomt for myndighetene å lure utbyggerne ved å øke skatten underveis. Men den effekten er bare kortsiktig. Da vil jo utbyggerne kreve enda høyere avkastning i neste prosjekt. Ekstra skatt på sjømat og vann- og vindkraft har åpenbart gitt høyere skatteinntekter på kort sikt, men kostnaden for felleskapet er at det blir dyrere med ny kapital i nye prosjekter. Den eneste måten å unngå denne kostnaden på, er å gi bindende skattenivå for hele prosjektet, konkluderer Næss.

Les også

Equinor utsetter gigantprosjekt

Equinor-prosjektet Trollvind er satt på vent. Det skulle gi energi til både Troll og Oseberg. 

Norge henger etter

En ting er at utenlandske investorer har solgt norske aksjer, men om man ser hvor stor andel av de børsnoterte aksjene som er eid av utlendinger, så er den rekordhøy på rett under 42 prosent, viser SSB-tallene.

– Det kan forklares ved at utlendingene har oppnådd bedre avkastning enn de norske investorene de siste kvartalene, mener han.

– Hvorfor har investeringene falt?

– Først og fremst kan det være at de har kjøpt mye i forkant. I fjor dreide alt seg om oljeaksjer, men nå er det andre ting som AI og den slags som gjelder. Det gjør at sektoren ikke er like spennende å putte penger i.

Det kan også være gevinstsikring.

– Gitt at andelen norske aksjer har vært rekordhøyt, så er det naturlig å ta eksponeringen litt ned. Det kan også være at mindre gunstige skattevilkår påvirker. Det er ikke et dramatisk nedsalg, men det er litt uvanlig at de har solgt tre kvartaler på rad.