«Jeg tror at regjeringen har gått ut høyt med en skattesats på 40 prosent for å kunne ha et forhandlingsrom med Høyre», sa sjømatanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux i januar.
Da hadde han samtidig lagt inn en antagelse om at grunnrenteskatten på havbruk ville lande på 25 prosent i regnearkene.
Etter mye frem og tilbake de seneste ukene, der forhandlingene mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene brøt sammen i forrige uke, ble det torsdag klart at man har funnet en enighet med Venstre og Pasientfokus om en lakseskatt på 25 prosent.
Dermed har regjeringen klart å sikre seg 85 mandater – et marginalt flertall for lakseskatten.
Dette er partiene enige om
Åpner døren for enda lavere skatt
Nordby humrer over at det nå er blitt en enighet på det nivået han spådde, men påpeker at dette også åpner døren for en enda lavere skattesats på lengre sikt.
– Det jeg ser, er at Høyre og FrP ikke er med på denne enigheten, og det er åpenbart veldig positivt for sektoren, da man får en sats på 25 prosent nå, og fortsatt har et case om mulig lavere skatt fra 2026, sier han til Finansavisen.
– Hvordan gjør dette at håpet om lavere lakseskatt lever videre?
– Høyre og FrP er ikke med på forliket, og det taler veldig sterkt for at håpet om lavere skatt lever videre. Høyre har snakket om en skattesats på 15 prosent. Hadde det vært valg i dag, så kunne Høyre og FrP vunnet valget alene, sier Nordby.
Ingen enighet med SV
Regjeringspartiene har dermed ikke kommet til noen enighet med budsjettpartner SV. Partiet ville i utgangspunktet ha en skattesats på 48 prosent, i tillegg til en rekke miljøkrav.
– Hvorfor tror du Ap og Sp fant enighet med Venstre og Pasientfokus?
– Jeg tipper det handler om at det er såpass mange i Ap og Sp som ikke var villige til å strekke seg etter en høyere skattesats slik SV ville ha, og heller gå lavere. Da var vel det naturlige valget å gå mot Venstre, sier han.
Lakseskatten har også medført en massiv brems i investeringer, der flere anslag har ligget på at investeringer for over 40 milliarder kroner er blitt satt på vent som følge av forslaget om lakseskatt.
– Er skattesatsen på 25 prosent mer levelig med tanke på investeringer?
– Ja det vil jeg påstå. Det var også mitt poeng i den oppdateringen jeg sendte til markedet i januar, der jeg spådde en sats på 25 prosent. Det er et mer sunt nivå – det er fortsatt et høyt skattenivå, men det er mye mer levelig enn det opprinnelige forslaget på 40 prosent, sier Nordby.
Markedet ventet 35 prosent
Sjømataksjene på Oslo Børs gjorde et realt byks da nyheten ble kjent, der den brede sjømatindeksen steg nærmere 8 prosent.
Danske Bank-analytiker Wilhelm Røe peker på at kursreaksjonene er en refleksjon av at markedet ventet en sats på 35 prosent, noe han selv hadde lagt til grunn.
– Det er overraskende, spesielt med konstellasjonen som utgjør flertallet. Mest kanskje fordi man sitter med en lovnad om endringer i 2025 allikevel, fordi Høyre blant andre ikke er inkludert. Det viser nok et ønske om å redusere litt innad i partiene, som kommer til uttrykk ved å heller komme til enighet mot sentrum enn med SV, sier Røe.
Han venter at konsensusestimatene vil komme til å jekkes opp med 7 til 14 prosent, gitt andelen av produksjonen av laks i Norge.
Fearnley Securities-analytiker Nils Thommesen er overrasket over at skattesatsen nå blir på 25 prosent.
– På våre modeller og sensitivitetsanalyser slår det 8 til 15 prosent positivt ut på inntjening pr. aksje for selskapene, avhengig av eksponeringen mot oppdrett i Norge, sier han.
– Håper på lavere skatt
Adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge erkjenner at en skattesats på 25 prosent selvfølgelig er bedre enn 40 prosent, men synes fortsatt at det samlede skattetrykket er for høyt.
– Det er bra at KrF, Høyre og FrP har holdt sammen og påpekt at trykket blir for høyt og at modellen har store utfordringer. Vi har et håp om at det blir et samlet lavere skattetrykk på næringen etter valget i 2025, og vi håper at KrF, Høyre og FrP skal bidra til det, sier han.
SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er heller ikke særlig begeistret for avtalen som nå skal voteres gjennom i Stortinget.
– Denne avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling, og derfor kunne vi ikke støtte den. Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, sier hun.
