I 2020 skilte deler av BDO seg ut i det selvstendige cybersikkerhetsselskapet Defendable. Cybersikkerhetssatsingen vekket interessen hos en rekke investorer, inkludert Kim Wahl, som i dag eier omtrent halvparten av selskapet gjennom investeringsselskapet Strømstangen. 

Nå har selskapet igjen vært ute med en ny emisjonsrunde, der det har hentet inn 50 millioner kroner. I denne runden fikk de også investor Kjetil Holta med på eiersiden, gjennom Holta Invest.

– Holta sto for en betydelig andel av emisjonen, og fikk styreplass i Defendable. Vi har hatt veldig grundige diskusjoner med Holta, og vi får en eier som blir utrolig interessant å ha med på løpet videre, forteller adm. direktør i Defendable, Trond Solberg. 

Holta fikk nok et nytt syn på cybersikkerhet etter at et av hans datterselskaper i USA, Chemalloy, ble utsatt for datainnbrudd i 2021. Det kostet investoren millioner. 

– Hva skal dere bruke disse 50 millionene til?

– Nå skal vi gjøre noen store teknologiske veksttiltak, skalere virksomheten og gjøre noen teknologiske investeringer litt frem i tid, forteller Solberg.

– Et grått sikkerhetslandskap

Ifølge Solberg har Defendable en todelt forretningsmodell, der de på den ene siden bidrar til sikkerhetsrådgivning og sikkerhetstesting.  Den andre halvdelen kaller de operasjonell sikkerhet, som inkluderer overvåking av nettverkene til kundene. 

– Vi er også et av seks norske selskaper som er en del av NSMs kvalitetsordning for å håndtere angrep. Litt uformelt kan man kalle det vår blålystjeneste som rykker ut når noen er under angrep, forteller Solberg. 

– Der mange sikkerhetsselskaper prøver å pushe lisenser, bokser, og software, med tjenester på siden, fordi det er best penger i å selge ferdigvare, har vi rendyrket tjenesteleveransen. Vi liker å se på oss som et helhetlig sikkerhetspartner.

ADVARER: – Man må være veldig forsiktig med potensialet i for cyberangrep mot AI når man implementerer det, sier adm. direktør i Defendable, Trond Solberg. Foto: Iván Kverme

Til tross for at Defendable-sjefen holder kortene tett til brystet om kundebasen, kan han fortelle at Euronext, Entra, Obos og Gyldendal er blant de norske virksomhetene som har signert seg opp på kundelisten. 

De har også offentlige kunder som Forsvaret, Politiet, Statsbygg og Kartverket.

– Defendable er et selskap som skal fremstå litt annerledes. Vi mener vi er et fremoverlent selskap i et ellers nitrist og grått sikkerhetslandskap, sier Solberg.

Nytt lovforslag

– Det er en økning i digitale angrep mot norske virksomheter. Det er noe vi ser, både gjennom informasjonsdeling i bransjen, men også blant våre kunder, forteller lederen for rådgivningsavdelingen i Defendable, Ingunn Holte. 

– Man ser at myndighetene nå er på ballen og snakker om det, og vi opplever en at norske virksomheter har fått en større forståelse av det. Det som er ikke så bra er at det fortsatt er veldig mange som er langt bakpå med å forebygge mot dem.

I starten av mai la regjeringen frem et nytt lovforslag innen digital sikkerhet, der flere norske virksomheter kan bli pålagt å overholde digitale sikkerhetskrav.

– Vi mener det er avgjørende at virksomheter får oversikt over hva som er de viktigste verdiene, og kjenner risikobildet sitt slik at de kan prioritere sikkerhetsarbeidet ut fra dette. Men dette er ikke enkelt, med dagens komplekse verdikjeder og avhengigheter. Det er derfor vi tror vi som leverandør og sikkerhetspartner har en særdeles viktig rolle, sier Holte. 

Ny teknologi

I tillegg til at digitalisering, pandemi og krigen i Ukraina har bidratt til å øke trusselbildet, påpeker Holte at teknologi i utvikling også er en akselerator. 

– Når teknologien utvikler seg, enten det er gjennom AI eller andre ting, er det en akselerator. Det er verktøy, og det gjør ting enklere, sier hun.

VÅPENKAPPLØP: – Akkurat slik det pleier å være innen digitalisering, vil det bli et våpenkappløp mellom angripere og forsvarere, sier lederen for rådgivningsavdelingen i Defendable, Ingunn Holte, om generativ AI. Foto: Defendable

– Det blir veldig enkelt å få tilgang på verktøy, det blir veldig enkelt å få tilgang til informasjon om virksomheten. Det finnes til og med Crime-as-a-Service, altså distribuert kriminalitet. Du kan kjøpe angrep.

– Hvordan påvirker den nye generative formen for kunstig intelligens trusselbildet?

– Man må være veldig forsiktig med potensialet i for cyberangrep mot AI når man implementerer det. Et angrep kan dytte på en AI-algoritme i en eller annen retning, og angriper kan da manipulere omtrent hva som helst, sier adm. direktør Solberg.

– Samtidig kan man tenkte på generativ AI som et verktøy for beskyttelse, men også angrep, og det er veldig skummelt. Dette kan brukes til å multiplisere antallet angrep og gjøre dette veldig effektivt ved at teknologien lærer seg hva som funker og hva som ikke funker. Det er en læring den kan gjøre helt på egen hånd.

– Så dette kan brukes som et angrepsverktøy, men også et forsvarsverktøy. Dette er en balanse, og vi er litt redde for at den balansen ikke er helt 50–50 fra start.

– Enklere å angripe

Ifølge lederen for rådgivningsavdelingen i Defendable så befinner vi oss bare i startgropen når det gjelder bruksområdene hos den nye formen for kunstig intelligens. Hun mener generativ AI, i likhet med de fleste teknologier, utvikler seg raskt og byr på store muligheter for begge parter. 

– Akkurat slik det pleier å være innen digitalisering, vil det bli et våpenkappløp mellom angripere og forsvarere. Vi tror ikke utviklingen på dette området vil stoppe opp, men det blir desto viktigere med god regulering, sier Holte. 

– Jeg mener faktum er at det er mye enklere å angripe enn å forsvare seg. Det er veldig mye lettere for en angriper å angripe tusen mål og finne én svakhet, enn at en virksomhet skal klare å beskytte hele infrastrukturen fra angrep og ikke ha et eneste hull. Det er to utrolig forskjellige proporsjoner.

Holte mener teknologien vil være ressurskrevende.

– Så vi synes jo at spørsmålet er veldig godt, for det peker på noe som er relativt skummelt spesielt nå i begynnelsen hvor mye er usikkert. For å beskytte seg selv må man bruke mye tid og ressurser, så denne teknologien vil kreve mye mer fra norske virksomheter, sier Holte.