Mye mer, og mye dyrere, statsgjeld
Land med grense mot Russland er hardest rammet, men mer og dyrere statsgjeld vil tynge de fleste land, advarer OECD.


Den aktive finanspolitikken for å dempe de verste utslagene av Ukraina-krigen har en klar prislapp: Høyere, og vesentlig dyrere, statsgjeld.
Etter et fall på hele 15 prosent i 2022, vil brutto statlig lånebehov stige med 6 prosent i år, anslår OECD. Det betyr brutto 12.200 milliarder dollar i økte statlige lån i markedene.
Etter 2023 vil dermed OECD-landenes statsgjeld i markedene nå 52.000 milliarder dollar, 30 prosent mer enn i 2019.
10 prosentpoeng opp
I år vokser gjelden langt mer moderat enn under pandemien, og vil holde seg rundt 83 prosent av BNP i år, etter å ha sunket fra 88 prosent i 2020. Gjelden er imidlertid fortsatt 10 prosentpoeng høyere enn før pandemien.
Halvparten av OECDs statsgjeldslån i markedene, 23.000 milliarder dollar, kommer til forfall i løpet av de neste tre årene.
De to siste årene er gjennomsnittsrenten på nye statslån mer enn fordoblet, fra 1,4 til 3,3 prosent. Nå er det også slutt på at enkelte lån kunne legges ut til negativ rente, noe som gjaldt 17 prosent av nye lån i 2021.
OECD er derfor sikker på at låntagerne vil få videre renteøkning fremover.
Men hvem skal kjøpe?
«Resultatet er at landene møter økt refinansieringsrisiko, og mange land må bruke en høyere andel av sine budsjetter på å betjene gjelden. Det gjør at de står foran større finanspolitiske begrensninger de kommende årene», konstaterer OECD.
«2023 markerer slutten på en lang periode med gunstige forhold for statslån. Nå kommer tilpasningen til nye realiteter og raskt endrede markedsforhold på grunn av finansielle og økonomiske virkninger av Russlands aggressive krig mot Ukraina», advarer OECDs generalsekretær Mathias Cormann.
Problemene består ikke bare av økt gjeld og høyere rente.
Gjennom perioden med kvantitative lettelser kjøpte sentralbankene rundt en fjerdedel av utestående statsobligasjoner. Nå er de store sentralbankene i gang med kvantitativ innstramming, og vil derfor ikke kjøpe ny statsgjeld eller delta ved refinansiering. Privat sektor må derfor ta unna ikke bare andelen sentralbankene til nå har stått for, men også økningen i lånebehovet.
Naboene betaler mest
Likviditeten i obligasjonsmarkedet er langt svakere enn for få år siden, så dette kan øke lånekostnadene betydelig, venter OECD.
Av de 12 landene med størst økning i statsgjelden er ti i Europa, og de er i praksis de som er rammet mest direkte og indirekte av Ukraina-krigen, skriver OECD. Fem av disse landene, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen, har grense mot Russland, Ukraina eller Belarus.
Disse 12 landenes nye statslån i år vil være minst dobbelt så store som før 2019, målt mot BNP.