Selskapet sitter på teknologi som skal gjøre strålebehandling mer effektivt og gi færre skader og bivirkninger forårsaket av stråling.

Forrige uke skrev Finansavisen om biotech-krakket på Oslo Børs, der verdier for 24 milliarder kroner har forduftet på to år. Stemningen smitter også over på medtech.

Finansieringen av nye selskaper i denne sektoren handler ikke bare om utvikling av nye vekstbedrifter. Mange av selskapene er vevet tett sammen med landets viktigste forskningsmiljøer, noe KBT er et godt eksempel på.

Tidligere har selskapet hentet inn 23 millioner kroner fra Norges Forskningsråd og 27 millioner kroner fra private investorer. Nå er kassen snart tom. Samtidig sikter Jakobsson mot å starte salget innen et par år. Så det begynner å haste.

– I 2025 skal vi ha et ferdig produkt og være klare for å starte salget, sier hun.

På Radiumhospitalet i Oslo står Karsten Rydén-Eilertsen, som er seksjonsleder for protonterapifysikk ved Oslo Universitetssykehus. Han håper selskapet greier seg videre, etter flere år med tett samarbeid.

– Jeg har ingen forretningsmessige interesser i selskapet. Jeg har kun faglig interesse i at prosjektet blir videreført, sier Rydén-Eilertsen. 

Hans forskere har en egen arbeidsavtale med KBT. Slike avtaler er ganske vanlige i universitetsmiljøer.

Teknologien

KBT bruker presisjonsteknologi fra industrielle kontrollsystemer for å utvikle et helt nytt system for strålebehandling av kreftsvulster. Systemet har fått navnet MAMA-K, som er en forkortelse for Multi-Array Multi-Axis Cancer Combat Machine. Målet er å gjøre strålebehandling mer treffsikker, noe som vil gi færre bivirkninger for kreftpasienter.

Rydén-Eilertsen forteller om forløpet:

– Når vi driver med strålebehandling er målet å drepe en tumor og samtidig unngå å skade friskt vev. Til det lager vi et strålingsopplegg – en doseplan. Pasienten kan komme til behandling så mye som 30 til 40 ganger. Hver gang stilles behandlingsmaskinen inn etter hvordan pasienten legger seg på behandlingsbordet. Men her er det store usikkerhetsmomenter.

– Dette tar vi hensyn til i planleggingen. Men det vil alltid være slik at noe av det friske vevet bestråles. Det samme skjer når kirurgene skjærer bort tumorvev, da må de også skjære bort litt av det friske vevet. Friskt vev i den sammenhengen er bindevev, eller kritiske organer som befinner seg i nærheten av svulsten.

KBTs forretningsidé er å bygge en digital tvilling som gjenspeiler pasienten og hvor svulsten befinner seg i kroppen utover i behandlingen.

– Med en digital tvilling kan vi lage en firedimensjonal modell av tumoren. Den fjerde dimensjonen er tid. Med bruk av blant annet kunstig intelligens skal vi beregne hvordan tumoren endrer form og posisjon inne i kroppen over de neste dagene, påvirket av blant annet behandlingen og andre endringer i nærliggende organer, sier Rydén-Eilertsen.

– Antallet som får kreft øker hvert år. Samtidig er det færre som dør. Det betyr at stadig flere går rundt med behandlet kreft. Da er det viktig at denne behandlingen utvikles og blir bedre. 75 prosent av alle kreftpasienter får bivirkninger av behandlingen, sier Jakobsson.

Fra Kongsberg-miljøet

Finansavisen har tidligere fortalt historien om KBT og gründeren, Per Håvard Kleven. Etter karriere i det som da het Kongsberg Våpenfabrikk, etablerte han sitt eget teknologiselskap, Kongsberg Devotek. Etterhvert ble dette solgt, og Kleven begynte å titte på muligheter for å bruke kjernekompetansen fra Kongsbergs industrihistorie til å utvikle metoder for å gjøre behandlingen av kreftpasienter bedre og mer effektiv.

Selskapet har endret strategi. Der det tidligere var en teknologi spesifikt for protonbehandling, er det nå en teknologi som selskapet mener kan brukes innen all strålebehandling.

– Vår digitale tvilling er nå like aktuell for tradisjonell strålebehandling. Det finnes rundt 100 protonsentre i verden med 350 behandlingsrom. Men for ordinær strålebehandling snakker vi om 8.000 sentre med mer enn 12.500 behandlingsrom. Produktet er det samme, men vi jobber nå mot et mye større marked, sier Jakobsson.

Nå vil selskapet hente opptil 20 millioner kroner i finansiering.

– Dette vil bringe selskapet i posisjon, slik at vi blir en interessant partner for fremtidige kommersielle samarbeid, sier Jakobsson. 

Pengene skal matches mot ytterligere offentlige tilskudd, som selskapet regner med å få tilslag på.

Store investeringer

Protonbehandling er det nye, store innen strålebehandling av kreft. Norge bygger nå to protonsentre. Disse er planlagt ferdigstilt i 2024/2025 og ligger på Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Kongsberg Beam Technology har allerede en samarbeidsavtale med Radiumhospitalet, som er en del av Oslo Universitetssykehus, om å benytte deres fasiliteter for å teste MAMA-K systemet.

Rydén-Eilertsen jobber tett med de som utvikler produktet.

– Det er avgjørende at produktet er godt integrert med vår arbeidsflyt. Vi jobber med ganske komplekse oppgaver. Enhver avledning vil oppleves som negativt, sier fysikeren.