– Skummer fløten av risikofri kapital
LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener velferdsprofitørene skummer fløten i stedet for å skape nye arbeidsplasser. Men hvem er egentlig disse profitørene?


GARDERMOEN: – Hva er en velferdsprofitør?
– Det er aktører som i stedet for å skape nye arbeidsplasser og ny virksomhet, prøver å skumme fløten av risikofri statlig kapital. De tar del av fellesskapets midler som skulle ha gått til sårbare grupper innen barnevernstiltak, sykehjem og barnehager til seg selv. Vi mener at alt som bevilges til barn, syke og andre sårbare grupper, i sin helhet skal gå til nettopp dem, sier Peggy Hessen Følsvik, leder i LO.
Onsdag innledet hun på LOs Kommunalkonferanse på et av flyplasshotellene ved Gardermoen.
– Det står Høyre-folk klare til å privatisere velferden vår, privatisere barneverntiltak, sykehjem, barnehager og andre velferdstilbud. Resultatet blir at våre skattepenger forsvinner i lommen på folk rundt om i verden, som gjennom investeringsselskaper opererer i Norge. Og dem kaller vi for velferdsprofitører, sa LO-sjefen.
Mini-CV
Navn: Peggy Hessen Følsvik (62)
Stilling: Leder i LO.
Bakgrunn: Har jobbet som kabinpersonale i Widerøes Flyveselskap og i Braathens SAFE. Ble valgt til heltidstillitsvalgt i 1998. Nestleder i Handel og Kontor i Norge i 2004. Førstesekretær i LO fra 2013 til 2017. Første nestleder i LO fra 2017 til mars 2021, da Hans-Christian Gabrielsen døde. Konstituert leder frem til våren 2022.
Aktuell: Tale om velferdsprofitører.
– Listen er lang
– Hvem er velferdsprofitørene?
– Listen er jo veldig lang. Vi kan jo nevne Læringsverkstedet, som i 2020 solgte 138 barnehageeiendommer til det svenske eiendomsselskapet SBB for 4,25 milliarder kroner. I tillegg til at eierne satt igjen med store overskudd fra barnehagedriften. Så flytter eierne ut, for å slippe å betale skatt tilbake til velferdsstaten som gjorde dem rike.
– Når er man velferdsprofitør og når driver man samfunnstjenlig virksomhet?
– Vi trenger private tjenester og vi trenger det offentlige. Det er stor forskjell på å selge kaffe latte og ta vare på sårbare barn. De siste årene har vi sett at stadig flere investorer velger å bruke kapital på kommersielle velferdsselskaper, som er 100 prosent offentlig finansiert, fremfor å investere i nye næringer som kan gi Norge flere ben å stå på. Rett og slett fordi det er mer lønnsomt og nærmest risikofritt, sier Hessen Følsvik.
– Problemet er at penger tas vekk fra barnehage og andre velferdstjenester. Samtidig mister næringslivet viktig investeringskapital, legger hun til.
– Private Unilabs leverer røntgentjenester på bestilling fra sykehus og fastleger. Er det OK?
– Jeg ønsker ikke å gå i detalj på de ulike tjenestene, men prinsipielt mener vi at helsetjenester i hovedsak bør drives av offentlige og ideelle aktører.
– Hva med testing av blodprøver, eller utleie av eiendom til offentlige helsekunder? Er dette også velferdsprofitører?
– Det er forskjell på på eiendomsutleie og velferdstjenester. Barnehager, skoler, barnevern, helsetjenester og omsorgstjenester er kompliserte velferdstjenester, som ikke er som vanlige tjenester. De hører ikke hjemme på børsen – eller i skatteparadiser.
– Forskjell på gatemøbler
– Hva med folk som for eksempel leverer gatemøbler til offentlige kunder og har kjempeoverskudd?
– Det er forskjell på gatemøbler og kompliserte velferdstjenester. Det offentlige kjøper inn for milliarder. Det er viktig for oss at det offentlige er bevisst på å handle inn fra seriøse aktører, sier Følsvik.
Vestre, firmaet til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), hadde i årene 2018 til 2020 mellom 30 og 35 millioner kroner i resultat før skatt hvert år. Det gir en margin på friske 17 prosent.
I 2021 ble det nedgang og halvering av resultatet, men i år kan det på ny bli fart i sakene.
– Var aldri intensjonen
– Private var sentrale i å få full barnehagedekning her i landet. Det har vært viktig for likestillingen. Viser ikke det at private velferdsaktører også kan spille en god rolle?
– Jo, og det skal de berømmes for, men det er stor forskjell på aktørene nå og da. Det var aldri intensjonen at aktørene innenfor barnehagesektoren skulle være store konsern med en evigvarende kontantstrøm fra kommunebudsjettene, og med en avkastning som gjorde at de ikke hadde råd til å bo i Norge lenger.