Torsdag overleverte Det internasjonale pengefondet (IMF) sin årlige vurdering av norsk økonomi og norsk penge- og finanspolitikk.
«Den norske økonomien er sterk», innledes rapporten. Norges økonomi opplevde en av de høyeste vekstratene blant utviklede økonomier i fjor.
Norge har vært i en unik posisjon der vi har kunnet tjene godt på høye priser på olje og gass, selv om dette har dempet seg noe inn i 2023. Arbeidsmarkedet har vært motstandsdyktig, med tilnærmet historisk lav arbeidsledighet og sterk sysselsettingsvekst.
Konsumet til husholdningene er fremdeles høyt, støttet av høyt nivå av sparing under pandemiårene. I alt mener IMF at regjeringens statsbudsjett har ledet til en svakt ekspansiv økonomi og økt etterspørsel, noe som ikke er gunstig med tanke på å holde 2-prosentmålet på inflasjonen.
Renten må opp
Dermed mener IMF, i likhet med OECD, at den norske renten må videre opp. I tillegg heter det i rapporten at finanspolitikken burde støtte bedre oppunder pengepolitikkens inflasjonsdempende tiltak.
Den vedvarende sterke norske økonomien danner et bakteppe der pengepolitikken må strammes inn ytterligere for å få bukt på inflasjonen, skriver IMF.
Finanspolitisk er IMF positive til både grunnrenteskatten på havbruk og energi, samt den foreslåtte skattereformen. I tillegg foreslås det at strømstøttepolitikken burde justeres slik at den kun hjelper sårbare husholdninger.
Dette er IMF
Det ventes en noe dempet vekst fremover, men IMF mener fremdeles at det norske økonomiske fundamentet står sterkt, og at utsiktene for norsk økonomi i tiden fremover vil forbli gunstige.
På sikt mener IMF at arbeidsdeltakelsen i Norge må styrkes ytterligere for å utnytte det fulle potensialet i økonomien.
