Inflasjonen økte i mai langt mer enn både analytikerne og Norges Bank hadde regnet med.
Kjerneinflasjonen nådde 6,7 prosent, det høyeste som er målt siden begrepet ble innført. Norges Bank hadde ventet et fall til 6,0 prosent. Dette har fått SSB til å løfte sine inflasjonsanslag for hele 2023 med 0,6 prosentpoeng. I praksis tror ikke SSB lenger på noe fall i inflasjonen å snakke om fra i fjor.
– Jeg gråter mine salte tårer over KPI-anslagene, medgir sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
Heller ikke han var i nærheten av å treffe på den skarpe økningen i inflasjonen.
– Det finnes bortforklaringer, men hovedbildet er at halvparten av komponentene i KPI-kurven nå har en prisvekst på over 7 prosent.
Vurderer dobbelthevinger
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets har samme syn, men trekker frem et forbehold:
– I mai var det ekstra mange langhelger, så prisene på flyreiser bidro ekstra mye denne måneden. Uansett er inflasjonen nå langt, langt over Norges Banks prognose, og utviklingen i kronekursen varsler ikke akkurat at trykket på inflasjonen vil gi seg.
Fredag formiddag landet DNB Markets på at Norges Bank hever med 50 basispunkter i juni, og trolig fortsetter til styringsrenten når 4,25 prosent i høst.
Trolig deler markedet synet om at flere eller raskere rentehevinger er blitt mer sannsynlig. Fredag morgen styrker kronen seg ganske klart mot euro og dollar.
Også Nordea Markets tror at en dobbeltheving i juni er blitt aktuelt, og at rentetoppen kan bli høyere enn 4,0 prosent.
– Alle andre gjør det
Andreassen viser også til at innenlandsk inflasjon nå er godt over 6 prosent.
– Når jeg snakker med bedriftene, sier de at de har begynt å innstille seg på at nå kan prisene økes. Fordi alle andre gjør det, kan de også gjøre det.
På toppen kommer kronesvekkelsen, som øker de fleste bedrifters kostnader betydelig:
– Sammen med en lønnsvekst på over 5 prosent, som man godt kan forstå i dagens arbeidsmarked, gjør det at bedriftenes kostnader stiger kraftig. Når også produktivitetstallene er svake, både i Norge, Sverige, eurosonen og USA, stiger kostnadene pr. produsert enhet raskt.
Derfor venter Andreassen rentehevinger i fleng:
– Alle land bidro til å løfte etterspørselen. Nå vil alle land trekke den ned gjennom økte renter. Vi ser allerede at det virker globalt, på industrikonjunkturene og råvareprisene.
– Riktig med høyere rente
For Norge er dessuten kronekursen et eget argument for å heve renten.
– Men Norges Bank klarer ikke sette renten så mye opp at det gir et sterkt utslag i kronekursen. Det skulle veldig mye til. En høyere rente gjør det likevel vanskeligere for importørene å velte kostnadene over på kundene. Derfor er det ingen tvil om at den svake kronekursen gjør det riktig med høyere rente, mener Andreassen.
–Hvor mye høyere?
– Jeg tror egentlig ikke at vi trenger så mye mer. I markedet er det priset inn nesten 4 prosent. Med gjeldssituasjonen til norske husholdninger, kan jeg ikke forstå annet enn at rentehevingene vi har bak oss, sammen med de to–tre hevingene som er priset inn, er tilstrekkelig.
– Ville det være riktig å ty til dobbelthevinger eller bruke mellommøtene for å få renten raskere opp?
– Mellommøtene, ja, men jeg er tilbakeholden med å være aggressiv med rentehevinger etter at ledigheten har begynt å stige, når boligbyggingen er den laveste etter krigen og detaljhandelen er på vei ned, sier Andreassen.
– For å påvirke kronekursen
– SSB tegner et svakt konjunkturbilde. Gjør det at det blir vanskeligere å heve renten mye?
– Ja, og derfor er det ikke gitt at Norges Bank tyr til dobbelthevinger, medgir Haugland.
– Hvis de går over til dobbelthevinger, må det være for å påvirke kronekursen, tror hun.
– Norges Bank kunne trolig ha dempet kronesvekkelsen til nå ved å heve renten mer eller gå raskere frem. Og det er gjennom valutakursen man får raskest utslag i inflasjonen, understreker hun.
– Det urovekkende er at de som til nå ikke har hevet prisene, nå vil forte seg fordi alle andre gjør det. Det kunne tale for å ta i litt hardere med renten, men jeg ville likevel gått gradvis frem. Med tre rentehevinger til i år har vi gjort det vi med rimelighet kan gjøre på etterspørselssiden, sier Andreassen.
Andreassen tror at Norges Banks nye rentebane, som kommer ved junimøtet, kan vise en rentetopp på 4 prosent, opp fra dagens 3,6 prosent.
– Før jul var det riktig å heve renten både fordi det gikk så godt i norsk økonomi, og fordi inflasjonen steg og kronen svekket seg. Nå er det bare inflasjonen og kronekursen som trekker i retning av flere hevinger. Nå kommer den vanskelige fasen i pengepolitikken, mener Andreassen.
Haugland tror ikke på en resesjon:
– I hvert fall ikke nå. Men rent teknisk, ved at vi får to kvartaler på rad med negativ vekst, ja, det kan vi kanskje få. I så fall blir det en veldig mild resesjon, mer en utflating.
