– Klimamål vil koste Norge dyrt
– Vi kommer ikke til å være et av verdens rikeste land dersom vi skal nå klimamålene. Da er det valutaen som tar smellen, sier Ivar Strompdal, og gjør som Spetalen: gir politikerne skylden.


Den erfarne finansmannen Ivar Strompdal, som i en årrekke har vært både aksjeanalytiker og makroøkonom, og som spådde euroen i 12 kroner under et intervju med Finansavisen i 2014, har holdt seg unna mediene etter at han sluttet hos Arctic Securities for fire år siden.
Men med en kronekurs som faller til jorden klarer ikke Strompdal å holde seg lengre, og fortsetter kritikken mot politikerne som Øystein Stray Spetalen startet.
Foran 15-20 aksje- og eiendomsinvestorer hos det eksklusive kontorfellesskapet InWester på Tjuvholmen dro Strompdal gjennom det han mener er årsaker til at den norske kronen er i fritt fall.
– Kortsiktige svingninger kan komme som lyn fra klar himmel, men de lengre bevegelsene er ikke «act of God», det har med politikk og den politiske innretningen å gjøre.
– Vil da bli betydelig fattigere
– Det grønne skiftet!
Hva er årsaken til at det grønne skiftet kan kjøre kronen til bunns? Strompdal sier han får frysninger på ryggen av den raske omveltningen i energisektoren, vekk fra olje og gass, og konsekvensene av dette.
– Alle snakker om at prisene på metaller skal stige grunnet det grønne skiftet. Men husk at markedet ikke er bedre enn det svakeste leddet, og bare mangel på ett mineral til en liten komponent kan stoppe hele utbyggingen.
– Dette er ikke styrt av økonomi. Det er gode grunner til å gå fra olje og inn i havvind og sol, men jeg er 100 prosent sikker på at politikerne ikke har filla peiling på konsekvensene.
Han fortsetter:
– Og utbygging av havvind til sjøs i stor skala er ikke mulig, det er rett og slett ikke nok utbyggingskapasitet. Politikere vil ikke å se dette.
For kapasitet i utbygging av havvind går på nesten alt, hvor kritiske metaller naturligvis er viktig der også. Men vel så viktig er skip til å installere og drive.
– Dette er enorme konstruksjoner som krever spesialskip både under konstruksjonsfasen og driftsfasen. Dette blir mye mer prekært hvis man skal over på flytende vindmøller. Bare behovet for ankerhåndteringsskip vil være enormt, og man kan neppe bruke de ankerhåndteringsskipene man har i dag, men må bygge helt nye.
I tillegg kommer kapasitet i strømnettet, som heller ikke finnes, samt back-up-kapasitet for generering av strøm når det ikke blåser.
– Det er så vidt jeg forstår, etter å ha hørt på og snakket med ganske mange som driver med dette, ingen politikere og knapt noen byråkrater som har tenkt ordentlig gjennom dette. De har bare stor planer, og regner med at «markedet» kan fikse resten. «Markedet» kan fikse «alt», men prisen kan bli fryktelig høy.
Konklusjonen av de politiske avgjørelsene er for Strompdal krystallklar:
– Vi kommer ikke til å være et av verdens rikeste land dersom vi skal nå klimamålene, da er det valutaen som tar smellen, sier han, og:
– Klimamål vil koste Norge dyrt, og vi som bor her vil bli betydelig fattigere!
Hvordan? Siden vi ikke tar den reduserte velstand i form av lavere lønninger og pensjoner, vil markedet ordne det for oss gjennom lavere valutakurs slik at vi taper betydelig internasjonal kjøpekraft, i følge Strompdal.
«Bremsespor» av det grønne skiftet
–Siden 2013 har vi brukt over 150 milliarder kroner på det grønne skiftet, og nesten alt har gått til batteridrevne elbiler. Det har gitt minimal bedring i utslipp, og det har ikke betydd en «diddel» for klima.
Elbiler er tyngre enn vanlige biler, gir mer slitasje på veiene, og gummidekkene blir fortere slitt. Dette igjen gir økt utslipp av mikroplast.
– Det hadde vært bedre med grus overalt enn elendig asfalt, sier Strompdal.
– Vi har brukt 150 milliarder på ingenting! Det hadde vært bedre å sette 150 milliarder inn i karbonfangst. Vi kunne gått for månelandingen på Mongstad, og Stoltenberg var inne på noe. Det fantes ingen garantier, men hadde vi fått store fremskritt, ville det vært gull for norsk økonomi. Elbiler hjelper ikke norsk økonomi overhode!
Norge reduserte sine klimautslipp med 0,5 prosent i 2022, men er likevel milevis unna målet om halvering innen 2030.
– Tyskland har klart å redusere litt, og vi skal redusere med 50 prosent på syv år. Økonomien kommer til å få bremsespor dersom vi skal nå disse målene!
Strompdal fortsetter:
– Enten så kan ikke politikerne regne eller så vil de ikke. Espen Barth Eide liker å reise rundt og bli godt mottatt, men her hjemme får vi høyere kraftpriser og lavere valuta.
– Tullete argument
Støre har brukt argumentene om at Norge er et lite land som blir rammet av salgspress i valutaen ved økt risiko, hvor også krigen i Ukraina skal være en bidragsyter.
– Tullete argument, fnyser Strompdal:
– Bare se på VIX-indeksen. Det er lite som tilsier spesielt høy risiko i markedene for tiden. Og Danmark, Sveits og Singapore har hatt sterke og stabile valutaer over tid. Fallet har ingenting med at vi er et lite land i en verden full av risikoer.
Flere har pekt på Norges Bank og bedt de om å øke styringsrentene mer, men det er ikke så enkelt, ifølge Strompdal:
– Det går en grense på hvor mye vi kan sette opp rentene.
Norge er på pallen når det kommer til høy gjeldsbelastning for husholdningene. Men man må heller ikke glemme gjeldsbelastningen for næringslivet. I andre vestlige land er det nå først og fremst offentlig sektor som har massivt med gjeld. Dette er viktig, mener Strompdal.
– Setter man opp rentene får konsumentene trøbbel, og kanskje næringslivet enda mer. Det kan føre til at selskaper går konk, som igjen gir konsumentene mer trøbbel.
At vi har negativ realrente er noe vi må regne med i en periode.
– Ellers vil lufta gå ut av økonomien. Dette ser markedet, derfor selger de kroner.
15 kroner for 1 euro?
Så hvorfor hjelper det ikke med oljefondet? Med 15.000 milliarder kroner i verdier. En del av dette er samtidig et resultat av en svekket norsk krone.
– Handlingsregelen er ingen plan, men en metodikk. Vi mangler en plan, og når vi ikke har en plan, og bare stuper inn i ting, så ser markedet det. Og straffer oss på valutaen.
Strompdal oppsummerer:
– Glem lite land, åpen økonomi og risiko og bla bla bla.
– Rentedifferanse har nesten ingenting å si.
– Vi er da på ren politikk. Ikke pengepolitikk, men finanspolitikk og stabiliteten der. Dette er styrt på en lite gjennomtenkt måte og uten konsekvensanalyse.
«Politikk - det er å ville noe», sa Olof Palme.
– Men vil man for mye, får man en fallende trend i valutaen i 50 år.
Det at «alle» for tiden er negative til kronen gjør at den på kort sikt kan styrke seg noe. Men Strompdal ser ingen tegn til at trenden skal snu.
– At euro står i 15 kroner eller høyere vil ikke overraske meg, sier han.



