De gode nyhetene: Den kinesiske elbilprodusenten Nio har en god selskapshistorie. Selskapets navn betyr «klar luft», og det ble stiftet fordi gründeren ønsket at hans barn skulle få puste i frisk luft. Selskapet har en unik strategi med å la kundene få bytte batterier på egne store ladestasjoner. Helt til Nio kom med sjokkerende dårlige kvartalsresultater for første kvartal og guiding for andre kvartal i helgen var det mulig å tro at Nios marginer kunne komme nærmere den største produsenten av elbiler i Kina – BYD – Build Your Dreams.

De dårlige nyhetene: Bilindustrien har vært verdensledende innen automatisert produksjon i flere tiår. Dette reflekteres i nesten identiske bruttomarginer for volumprodusentene globalt i 2022. Toyota, VW og GM har alle 19 prosent bruttomargin. Andre store selskaper som Mercedes, BMW og kinesiske BYD ligger ikke langt unna med marginer på mellom 17 og 23 prosent. Tesla ligger fortsatt over alle de store med en bruttomargin på 26 prosent, nesten like høyt som Porsches 28 prosent.

Motorsykkelmerket Harley-Davidson har sannsynligvis en av verdens sterkeste merkevarer fordi kjøperne er villige til å tatovere hele eller deler av logoen på kroppen. Nå etter pandemien er selskapets bruttomargin igjen tilbake nær historiske nivåer med 35 prosent. Dette slås av Ferrari, der bruttomarginen er nær 50 prosent. Det betyr at halvparten av kjøpesummen for en Ferrari er margin for eierne. Årsaken til den høye marginen er at merkevaren blir en del av identiteten, og det er verdt mer enn en tatovering på kroppen.

Akkurat nå ser selskapet ut som en ESG-kult som tapper aksjonærene for mer enn 5 millioner dollar pr. dag

Hele kjøretøymarkedet er en blanding av identitet og effektivitet. Det er mulig for asiatiske produsenter å lykkes med å appellere til identitet som Toyotas Lexus har klart. Akkurat nå sliter Nio med å bli oppfattet som effektiv. Delvis på grunn av at det er en elektrisk bil, men også fordi det er blitt tøffere konkurranse innen segmentet også fra andre merker enn Tesla det seneste året.

De stygge nyhetene: Nios resultater de seneste ni kvartalene har vært elendige. Selskapets resultater ligner ikke på tall en forventer fra børsnoterte selskaper. Det er bare solcellemegleren Otovo som ligner på Nio på Oslo Børs. Kriteriet for å møte kravet til å være et verdipapir er at selskapet forsøker å tjene penger. Det er ikke mye som tyder på at Nio prøver på det. Akkurat nå ser selskapet ut som en ESG-kult som tapper aksjonærene for mer enn 5 millioner dollar pr. dag.

Nio holdt en ti minutters videopresentasjon på Marine Moneys seminar under Nor-Shipping på Hotel Continental torsdag. Det var før selskapet serverte sjokkresultater i helgen. Hovedbudskapet var at nå skal Nio satse på Nord-Europa. Det høres ikke lovende ut: Svensker liker ikke elbiler, og både i Danmark og Tyskland føler man seg som en dust med en dyr elektrisk bil i midtfeltet med trailerfart for å konservere energi når svarte tyske biler fyker forbi i venstre kjørefelt med fri fart hele dagen lang.

Nio er 99 prosent eid av finansinvestorer, og aksjen er snart ned med 90 prosent fra toppen. Det betyr at selskapet har samme type aksjonærstruktur som Viaplay, med bare svake hender neste gang selskapet trenger å hente penger. Det ser likevel ut som om det skotske supervekstfondet Baillie Gifford er største aksjonær i Nio. Dette er det samme forvaltningsselskapet som var blant de første og største eierne i Tesla helt fra starten av. De fleste britiske pensjonsfond har investeringer i Baillie Gifford, som lenge hadde som motto å kun investere i ESG-selskaper som kan forandre verden.

Nio er på vei mot negativ bruttomargin for det inneværende kvartalet. Manglende salgsvekst og totalt fraværende marginer betyr at selskapets eksistens står på spill. Det er for mange gode produsenter av elektriske biler til at en kan komme til Europa med et nytt asiatisk merke og tro at det selger seg selv med god lønnsomhet.