Det er på det rene at kombinasjonen av økt formuesskatt og økt utbytteskatt har ført til utflytting av norske bedriftseiere. Fortrinnsvis til Sveits, men noen også til land som Frankrike, Italia, USA og Sverige.
Finanspolitiker Frode Jacobsen (AP) uttalte likevel nylig – på typisk vis for politikere med hans syn – at «vi har økt formuesskatten noe, men det er ikke dramatiske endringer». Det er dessverre nødvendig å gjenta de harde fakta.
Med en aksjeformue på 100 millioner kroner var formuesskatten i 2021 på 467.500 kroner, mens den i 2023 er på 880.000 kroner. Dette skyldes dels økning i skattesats fra 0,85 til 1,1 prosent, og dels økt verdsettelse fra 55 prosent av markedsverdi til 80 prosent. Samtidig har skatten på utbytte økt, og aksjonæren må ta ut en større del av skattlagt overskudd for å betale skattene.
Summen av alle skattene for å finansiere formueskatten og utbytteskatten var 834.821 kroner i 2021, mens beløpet er 1.727.155 kroner for 2023; en økning på 108 prosent. Hvis aksjene har en verdi på 1 milliard, kan alt ganges med ti. Med en 2020-formue på rundt 20 milliarder blir det cirka 350 millioner, eller nesten en million om dagen i skatt for å bo i Norge.
Hvis selskapet er børsnotert må alle aksjonærer få det samme utbyttet pr. aksje, noe som kan være en uakseptabel tapping av selskapets likvider og opptrekk av lån. Hvis aksjekursen attpåtil er tungt påvirket av tro på fremtidig inntjening, som nye selskaper innenfor teknologi og medisinsk forskning, kan tilgangen på kontanter være begrenset til å dekke lønninger og faste kostnader. Det er rett og slett ikke midler i selskapet til å betale. Og de som har startet selskapet kan ikke selge aksjene, fordi de har bundet seg til ikke å selge eller fordi et stort salg vil oppfattes som at gründerne har mistet troen.
Eierne føler på ansvaret
Å bli boende i Norge reduserer selskapets konkurransekraft og kan true selskapets evne til å overleve, gå ut over arbeidsplassene til gode norske kollegaer, lokalsamfunn og familiers økonomi. For noen kan et alternativ være å selge til utlendinger. Det er i seg selv veldig uheldig at skattereglene oppmuntrer til dette. Men eieren selv har ofte ikke lyst til å slippe taket og «bli pensjonist». Eieren har mer å bidra med, planer er lagt, bedriften er midt i løpet, og kanskje er neste generasjon allerede involvert.
Allikevel er det mange politikere som mener det er egoistisk å flytte ut. Det er ikke til å tro. Enten vet de ikke hva de snakker om, eller så snakker de mot bedre vitende. Ingen av delene er tillitvekkende. Vi ser også gründere som flytter i ung alder for å unngå å havne i fellen.
I andre tilfeller kan det være mindre snakk om konkrete arbeidsplasser, men å måtte selge unna litt og litt av selskapets eiendeler hvert år, og å måtte se på at det som er bygget opp gjennom hardt og målbevisst arbeid gjennom mange år smuldre bort i en særskatt for å bo i Norge. Det blir som å be en bonde om å selge litt av gården hvert år, så barna må overta et småbruk fordi staten skal ha mer i skatt enn bonden tjener.
Alle taper
Det er dramatisk med godt over en dobling av skattetrykket på to år, uten hensyn til om selskapet tjener penger. Det er selvsagt også alvorlig med skatteendringer som tvinger de som har bygget noen av våre største bedrifter, og mange typiske hjørnestensbedrifter, til å selge huset, flytte fra familie, venner og skole og forlate landet. Det passer å minnes Arnulf Øverlands ord om man må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv.
Sverige avskaffet formuesskatten i 2007, som en av de siste. Ingen svenske politiske partier mener den bør gjeninnføres. Alle taper på at eierne flytter. Verdiskaping og skatteinngang går ned, ikke opp. Danmark og Finland har aldri hatt formuesskatt.
De som ikke har flyttet ser med engstelse frem mot regjeringens oppfølging av SV’s forslag, om at alle bedriftseiere som flytter må betale gevinstskatt på grensen av hele verdiskapingen gjennom et langt liv. Det kan være mye mer enn bedriften kan finansiere. Heldigvis har EU-domstolen satt foten ned for den typen skattlegging. Det er fri bevegelse for personer, og ifølge EFTA-konvensjonen gjelder dette også flytting til Sveits. For de som allerede har flyttet er det et paradoks at den latente flytteskatten de sitter med blir borte hvis de bygger ned virksomheten i Norge.
Advokat Anders Heieren
CMS Kluge
