Etter en lang ubrutt periode med fall, var europeiske gasspriser for to uker siden tilbake til nivået før energikrisen.
Grunnen var den varme vinteren, som gjorde at man fikk lave lagertrekk. Den andre store driveren bak fallende priser var et nærmest utenkelig lavt konsum av gass i industrien i Europa – ikke bare på grunn av politikken som ble ført, men også fordi industrien slet med høye priser.
For det tredje etterspurte Asia, med Kina, Japan og Korea i spissen, mindre flytende naturgass (LNG), ettersom de også kom ut av en varm vinter med høye lagre. Kina hadde dessuten jekket opp kullproduksjonen enormt, og dermed var det færre aggressive kjøpere i LNG-markedet.
Prishopp
Selv om det er fra lave nivåer, er gassprisen i Europa nå doblet på to uker.
– For to uker siden snudde alt, mer eller mindre på samme tid, sier gassanalytiker Hans Gunnar Nåvik i Arctic Securities.
Asia er tilbake i LNG-markedet, og tar opp konkurransen med Europa, noe som flytter prisene. Det har også kommet nyheter om ekstra vedlikehold i forsyningene som går via rørledning – både i Norge og andre steder. I tillegg fikk man et inntrykk av at sommeren lå an til å bli tørr og varm – en déjà vu fra i fjor.
– I fjor sommer var det dramatisk tørt og varmt. Det leder til stress i gassmarkedet, ettersom man får omlegging fra kull til gass, fordi kullkraftverkene ikke kan gå, og du får ikke fraktet kull opp elvene. Kraftverkene får ikke kjøre fordi det blir for varmt, og det samme skjer med kjernekraft. Dermed får man en kunstig høy etterspørsel etter gasskraft, som ikke har de samme problemene, forklarer Nåvik.
Torsdag ble det hele toppet, da gassmarkedet gikk helt ekstremt innenfor dagen. Prisen startet under 40 euro pr. megawattime (MWh), før den gikk til 50, for så å falle til rundt 40 euro.
Prisbevegelsen var drevet av spekulasjoner om at gassfeltet Groningen i Nederland, som i sin tid var Europas største, skal stenges ned 1. oktober i år.
– Det var ikke en nyhet, og i etterkant er det litt merkelig at det kunne lede til så store svingninger. Jeg har mistanke om at det var en kombinasjon av den typen nyheter og en shortskvis. De siste pessimistene til prisen snudde, og ble optimister, sier Nåvik.
Energikrisen er ikke avblåst
Nåvik mener prissvingningene er en tankevekker.
– Selv om gassmarkedsbalansen ser sterk ut på kort tid, som alltid er et godt utgangspunkt, så sliter Europa med de samme strukturelle problemene når vi går inn mot neste vinter. Den russiske gassen er, og blir, borte, svarer Nåvik.
Han forklarer at gass fra Russland gikk rett inn i Nordvest-Europa via Nord Stream, for så å bli videreformidlet til Øst-Europa. Primært ble det frafallet av russisk gass byttet ut med økt LNG-kapasitet i Nederland og Tyskland.
– Den kommer seg ikke videre østover. Om det blir en kald vinter, så sliter Europa litt med å få balansen til å gå sammen. Det er ikke voldsomt drama, så lenge det ikke skjer noe galt med norsk gass, eller gass fra Afrika.
Det er fortsatt muligheter for kraftig oppgang i gassprisen, mener Nåvik.
– De få scenarioene vi har som kan bringe frem mangel på gass, det er scenarioer som gir veldig høy pris. Gassmarkedet er fremoverskuende. Om du får en mistanke om at du mister den siste oppbyggingen av lagre i sommer, så kan prisen gå utelukkende på det.
– Skulle vi få en situasjon i vinter med langvarig kulde, slik at du faktisk bygger ned lagrene så raskt at markedet ser at det kan bli trøbbel, så kan du få en vedvarende høy pris.
