– Oi, nå er vi heldige hvis vi får bord, sier Short og kikker inn i lokalet. Det ser smekkfullt ut. I tillegg er det nærmest øredøvende støy og kakling rundt samtlige bord.

– Mest sannsynlig hadde flere enn oss tenkt å sitte ute. Men der er det naturlig nok ingen, legger Long til, idet hun tørker bort en regndråpe fra skulderen.

Pinstripe og Sporveisslips

Lykken står den kjekke bi, og etter kort tid blir de vist til ett av få ledige bord. Med hvite duker, stettglass og stivede servietter blir forventningene nå deretter. Short kikker seg rundt og drar kjensel på en kvinnelig toppsjef i en eiendomsmeglerkjede og en profilert investor som også er inne i restaurantbransjen. Det er uendelig mange menn i komplett dress med jakke, en stakkar i pinstripe som stiller med et rødt Sporveisslips som går til midt på magen, og velkledde piker med Rolex på den ene armen og Chanel-vesker på den andre.

– Jeg føler meg helt utenfor, selv med denne pene, sorte t-skjorten, sier Long og ser oppriktig beklemt ut.

Short ber henne slappe av, ikke være så selvkritisk og heller ta en titt på lunsjmenyen. De blir raskt enige om å dele en porsjon pimientos de padrón til forrett. Etter tolv minutter står stekte, rykende varme små og butte chilier på bordet. De er badet i en spicy olje og har delvis fått raust med både salt og stekeskorpe. Etter noen jafs ligger i overkant mange stilker igjen på Shorts tallerken.

– De var så gode at jeg ikke klarte å stoppe, unnskylder hun seg, og får et smil til svar fra makkeren.

Høy ombestemmelsesfaktor

Senere dukker en rykende varm focaccia med olivenolje og balsamico opp, før hovedrolleinnehaverne av lunsjbestillingen får lov til å skinne.

I utgangspunktet var Long klar for en avocadotoast, men da hun ble oppmerksom på at den ble servert med grillet surdeigsbrød, posjert egg, chili og ponzumarinert agurk, hummus og ramsløk, ombestemte hun seg.

– Veldig spennende, men jeg sliter med rennende egg, sier hun og bytter til Skagentoast med grillet surdeigsbrød, pepperrot og dill.

Short er inne på tanken om å bestille en chèvresalat med rød- og gulbeter, hasselnøttmajones og bringebærvinaigrette, men også hun ombestemmer seg i siste sekund.

– Jeg har med stort hell spist burrata med norske tomater, hylleblomst, pistasjnøtter og basilikum tidligere, og bestiller den igjen. Det står ikke noe i menyen om at den serveres med jordbær, men jeg spør for sikkerhets skyld – for det er dessert for meg og ikke min salatfavoritt.

Ganske riktig. Det viser seg at den serveres med jordbær, så Short bestiller uten.

Kreativt fra Skagen

En smilende servitør, ulastelig antrukket med armene dekket av tatoveringer, kommer med maten. Ved første øyekast ser den både fargerik, spennende og lekker ut. Shorts burrata troner på toppen av en deilig miks med røde og gule små tomater. Pistasjnøttene gir perfekt krønsj og hylleblomsten gir både friskhet og sødme. Short er et eneste stort smil.

– Utrolig kreativ servering av Skagentoast, sier Long og kikker ned på sin tallerken:

– Røren må jo ikke være på toppen av brødet. Her er brødet servert i grillede trekanter og røren lagt i en ring ved siden av. Det ser ut som de har brukt en slags pepperkakeform med høye kanter. I tillegg smaker det godt, men ikke vilt spennende.

Likevel er det ikke en smule igjen av noe som helst igjen på tallerkenen, og Long ser tross alt fornøyd ut.

Short spør hva Long synes om besøket:

– Helt riktig beliggenhet. Klientellet ser hyggeligere ut enn den Exit-gjengen vi tidligere har sett, servicen er hjertelig og maten god, men relativt enkel. Jeg gleder meg til det blir opphold og vi kan sitte ute. Terningkast fem.