SSB opplyser torsdag morgen at pengemengden vokste med 2,2 prosent i mai år-over-år, ned fra 2,4 prosent i april. Norges pengemengdevekst synker nå til historiske lave nivåer. 

Det er det laveste nivået siden 2010 hvis man ser bort i fra én måned i 2018 da pengemengdeveksten ble registrert til 1,8 prosent.  

Den lave pengemengdeveksten skyldes i hovedsak rentehevingene og dens effekt på kredittveksten, men kommer altså til tross for endringen i utlånsforskriften på tampen av fjoråret – som umiddelbart førte til bedre kredittmuligheter for boligkjøpere, og noe som har bidratt til en godt boligmarked gjennom første halvår 2023.   

Negativ i USA

I USA begynte pengemengden å krympe allerede i desember i fjor, etter å vært oppe i 27 prosent på sitt høyeste i februar 2021 – samme måned den toppet ut i Norge på 14,6 prosent. I USA var den pengepolitiske og finanspolitiske stimulien gjennom pandemien kraftigere enn i Norge. 

Pengemengden har krympet for hver måned i USA siden desember 2022, og ifølge Federal Reserves nettsider ble den sist registrert til -4,6 prosent – det laveste nivået i statistikken som går tilbake til 1960-tallet. 

I amerikansk presse har makroøkonomer uttalt at man trolig må tilbake til den store depresjonen på 1930-tallet for å finne tilsvarende reduksjon i pengemengden. Federal Reserve skriver selv på egne nettsider at fra høsten 1930 til vinteren 1933 falt pengemengden med nær 30 prosent. 

– Ekstremt bekymringsfullt

I eurosonen er også pengemengdeveksten kraftig på vei ned, men viste fortsatt en hårfin vekst på 1,3 prosent år-over-år i april. I Storbritannia er veksten kommet ned til 0,7 prosent. 

For to måneder siden advarte de britiske økonomene Simon Ward og Tim Congdon:

«Årlig pengemengdevekst i Storbritannia og i eurosonen er godt under snittnivåene i forrige tiår - en periode med inflasjon under inflasjonsmålene. Dette er ekstremt bekymringsfullt og kan føre til resesjon og deflasjon, sa Ward til Bloomberg.

Congdon la til:

«Mengden penger i systemet må være på radaren til sentralbankene. Hvis ikke vil det være som å kjøre bil uten å se på fartsmåleren». Vi kan alle klandre Fed, ECB, og BOE for inflasjonen vi ser i dag, men de vil også kunne klandres for resesjonene som vil inntreffe fra midten av 2023». 

I hovedsak øker pengemengden når folk tar opp mer lån enn de nedbetaler, således krymper pengemengden hvis man nedbetaler mer enn man tar opp nye lån. Krympende pengemengde er ekstremt sjeldent gjennom historien og forbindes ofte med dype økonomiske nedturer. Ettersom gjelden alltid er større enn mengden penger i omløp, kreves det nye lån for å håndtere eksisterende gjeld og unngå omfattende mislighold hos publikum og bedrifter.

Med renten påvirker Norges Bank denne effekten indirekte. Finanspolitikken kan til en viss grad også påvirke pengemengden, slik den gjorde under pandemien gjennom statens betydelige overføringer til bedrifter og publikum.

Norges pengemengde har i moderne tid vokst med tosifrede prosentvise tall i periodene rett før dotcom-boblen sprakk, rett før finanskrisen og gjennom pandemien, fra mai 2020 til mars 2022.