Norges Bank hevet torsdag styringsrenten med 50 basispunkter til 3,75 prosent. Rentetoppen heves til 4,21 prosent i løpet av høsten. Dette er 61 basispunkter, i praksis tre kvartinger, høyere enn den tidligere toppen.

Men selv ikke dette hjelper. Norges Bank senker sitt anslag for kronekursen i år og de to neste årene. Selv ved utgangen av 2026 ventes en kurs 5-6 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i 2022.

Norges Bank senker nok en gang sitt anslag for likevektskursen for kronen. I praksis er dette det samme som å si at kronen ikke skal tilbake til tidligere nivåer, men vil forbli klart svakere varig.

– Vi har ikke noe  mål om å stabilisere kronekursen på et bestemt nivå, understreker sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag.

– Hvis vi ikke hadde hevet renten, ville kronekursanslagene vært lavere, fortsetter hun.

Venter lavere risikopremie

«Vi vurderer at det fortsatt er en positiv risikopremie på kroner som bidrar til å holde kursen svakere enn sitt likevektsnivå. Fremover legger vi til grunn at risikopremien avtar gradvis, og at kronen styrker seg med om lag 5 prosent i løpet av prognoseperioden», heter det nå. Det betyr en importveid kronekurs på 116,2 i 2026, klart svakere enn 110 i fjor og bare litt sterkere enn årets snittsanslag på 119.

– Hva tilsier at risikopremien skal avta?

– Når kronekursen har vært svakere enn historiske sammenhenger kan forklare, tyder det på økt risikopremie. Vi tror risikopremien skal ned fordi vi mener at kronekursen nå er svakere enn rimelige langsiktige nivåer, sier Wolden Bache.

Den kraftige rentesalven ga likevel umiddelbar kronestyrking torsdag. På få minutter gikk kursen mot euro fra 11,70 til 11,55.

Høyere inflasjon

Samtidig hever Norges Bank anslagene for inflasjonen i år og de kommende årene. Først mot slutten av 2026 nærmer inflasjonen seg målet på 2,0 prosent.

Ved rentemøtet i mai, da renten ble hevet til 3,25 prosent, het det:

«Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss,» altså uten det samme forbeholdet om at inflasjonen kunne avta raskere.

Videre ventet Norges Bank at kronen ville holde seg omtrent uendret frem til sommeren, for så å styrke seg forsiktig. Nå ligger importveid kronekurs 2,7 prosent svakere enn dette. Det store gufset av kronesvekkelse har dermed ikke fortsatt, men retningen er fortsatt feil.

Den svakt positive utviklingen forklarer Norges Bank med at renteforventningene i Norge har steget mye. 

Norges Bank ventet at kjerneinflasjonen ville avta gradvis, og ligge på 6,0 prosent i mai. I stedet har kjerneinflasjonen økt, og nådde rekordhøye 6,7 prosent i mai. Derfor heves anslaget for kjerneinflasjonen i år til 6,3 prosent i gjennomsnitt. Neste år blir ikke mye bedre, med 4,6 prosent.

En grunn er at anslaget for årets lønnsvekst er hevet til 5,5 prosent, medgir Bache.

Må ta hardere i

Rentesituasjonen internasjonalt er mer blandet enn på lenge. Fed holdt for kort tid siden renten i ro etter ti rentehevinger på rad. I markedet er det priset inn mindre hevinger enn Fed signaliserer. ESB hevet igjen renten i forrige uke, men signalene blir stadig mer duete.

Motsatt øker inflasjonspresset i Storbritannia, som derfor trolig må heve renten mer enn tidligere antatt. Svenske kroner har svekket seg mer enn norske. Det øker rentepresset også der. Selv Sveits, med langt lavere inflasjon enn de fleste andre, var ventet å heve renten med 50 basispunkter torsdag, men nøyde seg med en kvarting.

De siste ukene har flere sentralbanker overrasket med rentehevinger, deriblant den australske og den kanadiske.

Summen av dette gjør at Norges Bank må ta hardere i med egne rentehevinger for å sikre en positiv rentedifferanse.

Men allerede neste år kan det første rentekuttet komme, tror Norges Bank, og det til tross for at kjerneinflasjonen da fortsatt er på 5 prosent.