Mener Norges Bank tar for hardt i:– Aggressivt og i meste laget

– Norges Bank skal ikke ta livet av det norske folk, sier sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen.

PublisertPubl. 22. juni 2023 11:52 | OppdatertOppd. 25. juni 2023 09:09
Article lead
MENER NORGES BANK DRO TIL FOR HARDT: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets mener Norges Bank hevet renten mer enn det som er nødvendig. Foto: Thomas Bjørnflaten

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets mener Norges Bank tar for hardt i når styringsrenten nå heves med 50 basispunkter til 3,75 prosent.

– De ligger rundt 25 basispunkter over det jeg hadde lagt til grunn, sier han.

– Hvorfor gjør de det?

– De er bekymret for inflasjonen. Det er det grunn til å være også, men vi ser klare spor til at renteøkningene begynner å virke godt i økonomien. Da trengs det ikke å dras til så hardt.

– Vil virke mer enn godt nok

Han viser til at veksten i norsk økonomi har begynt å flate ut.

– Man ser det veldig klart i byggebransjen, at renten virker kraftig. Det betyr at veksten i økonomien allerede er tilstrekkelig rammet av rentehevingene vi har lagt bak oss. Vi har ennå ikke sett effekten av mai-økningen. Vi får 50 punkter i dag og sannsynligvis 25 til. Da har man 100 basispunkter man skal se effekten av. Det kommer til å virke mer enn godt nok.

– Hvorfor ser ikke Norges Bank dette du ser?

– De er bekymret for inflasjonen og at den ikke kommer ned, og det forstår jeg. De har også et øye til kronekursen, men det er ikke lett å vinne kampen mot kronekursen med relativt begrenset ammunisjon på renter. De kan ikke øke renten for mye, før det vil slå hardt ut for et forgjeldet norske folk.

Forgjeldede nordmenn

Han påpeker at det er faglig gode argumenter for rentehevingene.

– Jeg vil ikke si det er fullstendig meningsløst, men det er aggressivt gjort. Vi har verdensrekord i gjeld, og vi ser klar effekt av at renteøkningen vi har lagt bak oss har begynt å virke. Da er spørsmålet hvor aggressiv man skal være.

– Det blir betydelig økte renteutgifter for en stor del av befolkningen. 20 prosent av de som har lån i bank har mer enn tre-firegangeren på belåning. Jeg tror man kommer til å se dette i boligmarkedet, og lavere kredittetterspørsel. Det er ønskede effekter, men det spørs hva utslagene i realøkonomien blir. Det blir nok tilstrekkelig for å få kontroll på lønnsveksten de neste årene. 

– Overvurderer de nordmenns betalingsevne?

– Vi får se. Jeg tror dette kommer til å virke veldig bra på etterspørselen. Vi har allerede sett en betydelig nedgang i bolig, vareforbruket er lavere enn før pandemien og ledigheten har begynt å stige. Tidevannet har snudd, og da skal man være forsiktig med hvor hardt man dytter.

– Er det for mye, for sent?

– Det er ikke galt det de nå gjør. Jeg tror det er i meste laget, så får vi se hva utslagene blir. Norges Bank skal ikke ta livet av det norske folk. Det vet de. De tenker veldig på hvordan dette slår ut i økonomien.

Kronekursen styrket seg umiddelbart etter renteøkningen.

– Det hadde en effekt. Utslaget på kronekursen er ikke stort sammenlignet med hvor vi kom fra. Det å bruke rentene for å få kronekursen tilbake er en kinkig sak. Jeg tror kronekursen er for svak, og at den vil stige, men ikke på grunn av norske renter.