– Vi har ikke fått være med på festen, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.

Nå som første halvår nærmer seg slutten har han dykket inn i Bloomberg-terminalen og laget en oversikt over børsindeksene til 90 land verden over. Han har tatt med utbytter, regnet om til kroner og valgt det Bloomberg har satt som hvert enkelt lands primære indeks. Oslo Børs har hatt en avkastning på 2,7 prosent. Det gjør oss til dårligst i Europa, og kun syv land ligger bak på verdensbasis. Det være seg Kenya, Nigeria, Tyrkia, Pakistan, Malaysia, Jamaica og Thailand.

– Uvanlig og besynderlig, kommenterer Næss.

Når vi også tar med at verdensindeksen er opp hele 25 prosent i norske kroner, begynner avstanden å bli stor.

SKAPER USIKKERHET: Robert Næss tror internasjonale investorer kalkulerer inn høyere beskatning og dermed blir mer forsiktige i Norge. Foto: Iván Kverme

Bølge av kunstig intelligens

På verdensbasis, også regnet om til kroner, er tech-sektoren opp hele 48 prosent. Energisektoren, som er viktig for den norske indeksen, er derimot opp bare fire prosent.

– Giganter som Microsoft og Apple har steget mye og drar lasset. Norge er et lite land med en oljetung børs, sier Hans Thrane Nielsen, porteføljeforvalter i Storebrand.

Han peker også på den sterke veksten i Japan som en viktig driver for verdensindeksen, som ifølge tallene til Næss aldri har hatt et bedre halvår siden 1997, da avkastningen var på 32 prosent i kroner.

– I det amerikanske markedet kan nærmest hele oppgangen knyttes til kunstig intelligens. I Norge har vi ikke det samme fortrinnet, sier Næss.

Politisk risiko

På Oslo Børs er sjømat opp åtte prosent, med Salmar som kjempen i front. Telenor, Kongsberg Gruppen og Orkla er også med på å løfte hovedindeksen, men ikke mer enn at en internasjonal investor er ned fem prosent regnet i dollar.

– Selv om vi sektorjusterer for fallet i råvarer kommer vi på undersiden, sier Næss.

DÅRLIG STANDING: – Den norske kronen gir et signal på om Norge er godt likt eller ikke, sier Hans Thrane Nielsen Foto: Iván Kverme

Han mener noe av skylden for Norges elendige plassering i verdenssammenheng kan knyttes til at Norge er blitt et mindre attraktivt land å investere i. At den politiske risikoen er blitt større.

– Hvis vi ser på investeringer i landbasert fiskeoppdrett og havvind, som ikke rammes av grunnrenteskatt, er det likevel en viss sannsynlighet for at høyere beskatning er en del av investorenes scenarier. Det gir en lavere nåverdi av investeringen, og fører med seg usikkerhet.

Utlendinger selger

Den svake kronekursen spiller også inn. Nå må du ut med 10,8 kroner for en dollar og 11,8 kroner for en euro.

– Den norske kronen gir et signal på om Norge er godt likt eller ikke. Når vi ser kronen mot euro og dollar er det vanskelig å si at Norge er godt likt for øyeblikket, sier Thrane Nielsen.

– Når vi ser på aksjonærlistene innen olje, laks, og industrishipping er utlendinger netto selgere.

Han mener gapet i prisingen mellom norske og amerikanske olje- og gassselskaper gir en tydelig indikasjon på at amerikanere flytter penger fra Norge og Europa til USA.

– Norsk industrishipping tjener avsindig mye penger, men likevel går kursene nedover. Det viser at enkelte lommer i aksjemarkedet følger valutaen.

Men helt svart er det ikke, ifølge Thrane Nielsen.

– Norge er ingen favoritt nå, men vi har vektet Norge noe opp mot utlandet fremover. I et femårsperspektiv mener vi det ser bra ut

– Så det kommer til å snu?

– Ja, vi har sett sånne skifter de siste 30 årene. Folk blir forbanna, men glemmer fort. Når det gjelder penger er minnet kort.