Røde tall i svart jord
De børsnoterte kornprodusentene Black Earth Farming og Trigon Agri fikk det ikke til på verdens beste matjord i Russland og Ukraina. Hvordan er det mulig?


Tidlig i det nittende århundre matet det keiserlige Russland store deler av Europa fra havnen i Odesa ved Svartehavet i Ukraina. Men etter den amerikanske borgerkrigen i 1865 begynte tonnevis med amerikansk hvete å flomme over Atlanterhavet, og matvareprisene stupte. Det billige utenlandske kornet ansporet fremveksten av Tyskland og Italia. Det skapte og tilbakegang for habsburgerne i Østerrike/Ungarn og for ottomanerne i Tyrkia.
Krig og sult er nøkkeltemaer gjennom forfatteren Scott Reynolds Nelsons bok «Oceans of Grain» om hvordan hvete mater verden. Fra Nelsons første besøk i Odesa i 2011, akkurat da brødopptøyer utløste den arabiske våren som styrtet regjeringer fra Tunisia til Egypt, svinger han 12.000 år tilbake til opprinnelsen til Europas brødkurv, i det som nå er Ukraina og Russland, og det gamle kornet. Handelen konsentrerer arbeidskraft og kapital i byer der mat er billig og havnene er dype. Immigrasjon, industrialisering og urbanisering fulgte, og doblet innbyggertallet i London, Paris og Amsterdam fra 1845 til 1860.
De som leste økonomiske håndbøker som sammenlignet USA med Sovjetunionen før kommunismens fall på 1980-tallet, lærte at USA produserte dobbelt så mye kornprodukter på halvparten så mye landbruksareal som Sovjetunionen. Hovedårsaken er at den store elven Mississippi med tilførselselver gir vann til hele landbruksarealet sør for Minnesota ned til utløpet i Louisiana. I tillegg er det varmt nok til at USA kan dyrke mais og bruke det som dyrefôr i stedet for korn.
Ukraina produserer hovedsakelig vinterhvete (brødhvete). Mesteparten av eksporten går til Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. I dette årtusenet har flere vestlige selskaper investert i landbruk i det svarte jordområdet i grenseområdet mellom Russland og Ukraina. To av selskapene som fikk tilført kapital på børsene, var de nordiske selskapene Trigon Agri og Black Earth Farming. De kom inn med stor optimisme, men gikk på tap etter tap. Selskapet Black Earth Farming ble til slutt solgt og avlistet. Trigon Agri ble avnotert fra Stockholm-børsen i 2016 etter at Russland hadde tatt Krim. Det er uklart om Trigon Agri har solgt seg ut av alt landbruk de tidligere drev i Russland.
En investor kan lese bøker om landbruk skrevet av de smarteste ekspertene. Det er likevel lite som slår det å besøke et selskaps ledelse på deres hjemmebane. På et besøk hos Trigon Agri rett utenfor Kharkiv på grensen til Russland, ble alt mye klarere. Dette var på slutten av supersyklusen fra 2003 til 2008. Den åpne prærien som tidligere gjorde at franske og tyske armeer kunne rulle helt til Moskva, var brutt opp med alleer og steinrøyser til jordstykker på størrelse med 10 til 20 fotballbaner. Det var flere minnesmerker for store tankslag fra andre verdenskrig. Selskapets lokale driftssjef føk foran oss på gårdsveiene i en Subaru-jeep. Den erfarne sjefen fortalte at det tidligere hadde jobbet 500 mennesker på kollektivbruket. Nå hadde de ti mann og kunne ha klart seg med bare to arbeidere på jobb hver dag.
Likevel klarte ikke Trigon Agri å tjene penger. Selskapets britiske konsernsjef sa at det bare var 150 vekstdager i året nær Kharkiv. Han sa at det var England som hadde Europas mest verdifulle landbruksareal. Alltid mer enn nok regn og kort vei til konsumenter for mer verdifulle landbruksprodukter enn hvete.
NRK har nettopp vist en TV-serie der den britiske komikeren Griff Rhys Jones reiser på tvers av Canada. I den femte episoden er det et intervju med en etterkommer av ukrainske utvandrere som kjører en gigantisk skurtresker. Han sier at hvete er en marginalavling med stor konkurranse. At alt er blitt stort og vil bli enda større. At de fleste lokale kornsiloene som var spredt langs jernbanelinjen på tvers av Canada, var nedlagt. Nå går kornet så fort som mulig til store lagre for å være tilgjengelig for hele verdens kornhandlere.
Ukraina mistet etter oppløsningen av Sovjetunionen en viktig del av logistikken med en jernbane som i Canada raskt fikk flyttet kornet innenlands til de andre landene som utgjorde Sovjetunionen. I den andre enden ventet utenlandske kunder i Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. Der måtte en konkurrere på pris. Selskaper som mangler utstyr for innhøsting og lagring har ikke klart å tjene penger på hvete. Ukraina har forstått situasjonen ved å satse mer på høyverdige produkter som solsikkeolje. Et fritt Ukraina vil få bedre kontroll med innhøsting, lagring og logistikk, og med det vil kornprodusenter få bedre lønnsomhet. Det skal bli spennende å se hvordan et friere Ukraina vil øke effektiviteten til landbrukssektoren for å skape størst mulig verdi for alle. Da må verdens største kornhandlere få slippe til med investeringer sammen med private selskaper styrt av oligarker.