60 prosent av Widerøes flyruter er kommersielle. 40 prosent av rutene er på offentlige anbud på kortbanenettet. Widerøes mest lønnsomme ruter er å frakte arbeidere for oljesektoren langs norskekysten. Innenlands flyr selskapet også næringsliv, offentlig administrasjon og fritidsreisende på kortbanenettet i Nord-Norge og Trøndelag til Tromsø, Bodø og Trondheim. Selskapet flyr også de samme passasjergruppene fra Sogn og Fjordane og Ørsta/Volda til og fra Oslo. I tillegg har Widerøe utviklet flymarkedet fra Sandefjord Torp til Stavanger og Bergen. Dette binder Vestfold med hele kysten via Bergen.

Høye oljepriser, en sterk norsk krone og lave renter gjorde at Widerøe fløy høyt helt frem til pandemien startet. Før gikk det så godt for Widerøe at selskapet tok sjansen på en utenlandssatsing med nye jetfly. Widerøe flyr nå til ti utenlandske destinasjoner fra Bergen og Sandefjord – til Aberdeen, Alicante, Berlin, Dublin, Firenze, Liverpool, London, München, Nice og Palma Mallorca. Widerøe flyr også fra Gardermoen til Gøteborg og København. Utenlandsrutene betjenes av tre tynne jetfly av typen Embraer-190 med 110 seter.  Tidlig denne uken meldte Widerøe at selskapet ville redusere antallet flyvninger med 8 prosent fra september måned på grunn av færre bookinger enn i fjor. Dette kuttet ville kommet uansett om Norwegian hadde kjøpt selskapet eller ikke.

Widerøe meldte allerede i vår at passasjertallene for april var ned mer enn 10 prosent. Det er mye. Flyselskapet sier at kundene ikke vil bruke like mye penger på å fly, og det på tross av aktiv bruk av TV-reklame i år. Alle som har sett reklamene, husker dem. Fløibanen i Bergen har tidligere meldt at de store norske konferansene ikke er tilbake i byen etter pandemien. Det kan skyldes nye vaner eller at høyere hotellpriser utkonkurrerer norske forbund og foreninger fra å møtes i kystbyene Widerøe flyr til. Det er konferanser på Gardermoen med nachspiel som er det nye hete, og siden ingen tør å snakke med damer på seminarer etter klokken 18, så blir det akkurat som på ungdomsskolen grafsing, slåssing og kvelertak for å bli lagt merke til.

Widerøe kunne ha kommet gjennom vinteren med et kraftig kostnadskutt og en stor nedskalering av utenlandssatsingen, men en driver ikke med flyselskap bare for å overleve. Widerøe vet at et nedskalert selskap uten et eneste jetfly vil slite når den nye storflyplassen åpner i Mo i Rana. Byggingen av flyplassen er i gang, og selv om den ikke blir ferdig etter plan i 2025, så blir den nok ikke mye forsinket. Den første sommeren vil både Norwegian og SAS angripe Widerøe med flyvninger til den nye storflyplassen, som antas å få 200.000 flypassasjerer i året. Det betyr at hele Widerøes ruteopplegg mellom Bodø og Trondheim vil bli påvirket. Å legge ned ruter til utlandet går lett. Å gradvis kutte ned på flyruter fra flere småbyer langs Helgelandskysten er for mye å kreve av mennesker som skal fortsette å bo der. En kan jo ikke engang legge ned en folkehøyskole på Nesna, der alle elevene egentlig baler med studier på Bali på andre siden av jordkloden, før det trues med kabinettspørsmål på Stortinget.

Ved å selge Widerøe til Norwegian løser en begge disse problemene. Widerøes små jetfly med piloter kan overføres til de Norwegian-rutene som sliter med å fylle selskapets Boeing 737-fly. Der blir det nye Widerøe- ruter. Det er vinn-vinn for alle parter.

Widerøe flyr mindre fly til mindre flyplasser. Det er et lite flyselskap sammenlignet med Norwegian. Dette er et defensivt oppkjøp fra Norwegians side. Det øker sannsynligheten for at Norwegian sammen med SAS kan fortsette der de slapp før pandemien om å dele flymarkedet i Norge mellom seg.

Nå er det trangere tider enn før pandemien, som gjør at de må slåss mer om passasjerene, og det sikrer at det blir konkurranse i markedet. Om flyprisene i Norge blir for høye, vil det komme nye flyselskaper inn, men før både Norwegian og SAS viser at de klarer å gå med overskudd fra høye marginer, er ikke det et problem.