– Til tross for enormt kraftbehov knyttet til det grønne skiftet, så er det ingen som har satset på kjernekraft i Norge.
Det forklarer Jonny Hesthammer, daglig leder i Norsk Kjernekraft. Selskapet grunnla han sammen med bergensmilliardæren Trond Mohn, som er største eier med 37,5 prosent. Hesthammer leder også Mohns oljesatsing M Vest Energy.
– Vi så konkret at kjernekraft kan bidra til reduserte og mer stabile strømpriser, reduserte naturinngrep og kanskje viktigst: økt forsyningssikkerhet. Da vi tok våre vurderinger, fant vi også potensialet til å tjene gode penger uten statlig støtte.
Ap/Sp-regjeringen har igangsatt en stor satsing på vindmøller som en del av det grønne skiftet. Men mange har kritisert satsingen, grunnet svært høye kostnader og lav effektivitet. Hesthammer ønsker nå at myndighetene åpner opp for kjernekraft som en del av den fremtidige energimiksen.
Politisk engasjement
Kjernekraft var lenge en upopulær energikilde blant mange land, blant annet i lys av Fukushima-ulykken i 2011. Men med energikrisen har en rekke land snudd, og ønsker nå kjernekraft velkommen.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har tidligere lukket døren fullstendig for kjernekraft i Norge. Nå har stemningen endret seg.
– Vi er åpne for at ny kjernekraftteknologi på sikt kan bli en del av løsningen. Vi har bevilget 200 millioner kroner til et nasjonalt senter, for å bidra til å videreutvikle de miljøene for nukleær forskning vi har i Norge, sier ministeren.
Hesthammer peker på at det politiske engasjementet rundt teamet øker, og forventer at muligheten for iverksettelse snart åpner seg.
– For noen måneder siden ble det fremmet forslag om å utrede kjernekraft i Norge. Det ble nedstemt av SV, Ap og Sp, men alle de andre partiene var for, forteller Hesthammer.
– Trengs det regjeringsskifte for å få planene iverksatt?
– Ikke nødvendigvis, men det er mulig. Vi ser at høyresiden er mer fremoverlent, men det kommer også endringer på venstresiden, sier han.
Små modulære reaktorer
Selskapet planlegger bygging og drift av noen titalls små modulære reaktorer (SMR) langs kysten av Norge. Et kraftverk vil dekke strømbehovet til 160.000 husstander, og sysselsette 75 mennesker. Arealet som benyttes vil ikke være større enn en fotballbane.
– Over 10 prosent av alle landets kommuner har allerede kontaktet oss for å finne ut om kjernekraft er en mulighet i deres kommune. Vi kan ha det første kraftverket på plass om ti år hvis det er politisk vilje, forteller Hesthammer.
Han viser til en undersøkelse av Opinion fra februar, hvor 51 prosent av nordmenn er positive til utbygging av kjernekraft i Norge. En tilsvarende undersøkelse fra 2022 viste at 38 prosent var positive, mens året før var andelen 31 prosent.
– Én SMR fra kjernekraftleverandøren GE Hitachi gir langt mer kraft enn Fosen-vindparkene Storheia og Roan, men bruker bare 1/1.640-del av planarealet – helt uavhengig av været. Også slipper man turbinene som ruver 200 meter til værs i norsk natur, forteller han.
– Det er forståelig at engasjementet rundt ny kraftproduksjon, inkludert kjernekraft, øker gitt de høye strømprisene. Samtidig er det viktig å understreke at såkalte små modulære kjernekraftreaktorer – som utviklerne mener kan gi lavere kostnader, kortere byggetid og mindre avfall – ikke er kommersielt tilgjengelige nå, understreker olje- og energiminster Aasland, og legger til:
– Det er havvindmøller. Skal vi få på plass kraften vi trenger for å elektrifisere, avkarbonisere og videreutvikle industrien fra nå og utover 2030-tallet er utvikling av havvind avgjørende.
Milliardærinvestorer
Med på laget har Mohn og Hesthammer fått med seg industribyggerne og milliardærene Jakob Hatteland og Paul-Christian Rieber. Nylig kom også milliardæren Espen Nordhus inn på eiersiden. Han benytter anledningen til å fyre av en kraftsalve mot politikerne.
– Kjernekraft har et enormt potensial fordi det har høyere energitetthet enn alle andre alternativer. Det kan produsere energi døgnet rundt, og slipper ikke ut CO2. At myndighetene mener det er for dyrt eller tar for lang tid er ikke et argument. Myndighetene bør legge til rette for kjernekraft, så kan investorer selv avgjøre om det lønner seg eller ikke, sier Nordhus i en uttalelse.
– Energi som bare produseres når vinden blåser og solen skinner er rett og slett ikke bra nok. Ingen seriøse investorer vil gå inn i et vindprosjekt nå uten massive subsidier fra staten. Det blir helt feil om min fremtidige avkastning skal komme fra lommene til folk flest via høyere skatter og strømregninger, understreker han.
– Blir det aktuelt å åpne for flere investorer, for eksempel i form av børsnotering?
– Det er ikke aktuelt akkurat nå, men på sikt er det en klar mulighet. Mange, både velstående og mindre velstående, spør om å få investere. Hadde Norsk Kjernekraft vært en folkeaksje, hadde det slått veldig an, ler Hesthammer, og avslutter:
– Investorene ønsker selvsagt å tjene penger, men de ser også muligheten til å skape noe bra for Norge.
