Siden regjeringen la frem en strategi om en storstilt satsing på batterifabrikker har kritikken haglet. Staten tror dette kan bli lønnsomt og kaster milliarder av skattebetalernes penger etter satsingene. Freyr skal få minst 4 milliarder skattekroner av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for å bygge en megafabrikk i Mo i Rana.
«Industrien har potensial til å sysselsette flere titalls tusen personer, omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030 og gi store eksportinntekter», har Vestre sagt tidligere i år til E24.
Det er tidligere blitt meldt at byggingen av fabrikken, som de håper å bli ferdig med i 2025, kan bli stoppet fordi Freyr venter enda mer penger fra staten.
– Nå er det på høy tid at politikerne skjønner hvor mye dette haster, og hvor mye risikoavlastning fra myndighetene har å si i det store bildet, sier Tom Einar Jensen, adm. direktør i Freyr.
I en 35-siders rapport slakter Goldman Sachs Freyr, og storbanken har liten tro på satsingen som ifølge Freyr vil koste over 40 milliarder kroner.
«Freyr er satt til å begynne å drive sine gigafabrikker i Norge (Giga Arctic) og USA (Giga America) i 2025/26. Akkurat i de første årene der vi forventer massivt overskudd på produksjonssiden», skriver Goldman-analytikerne i rapporten.
Kina vil dekke 80 prosent av etterspørselen
Goldman Sachs tror at det samme som skjedde med solcelleindustrien kommer til å skje med batteriindustrien. Nemlig at Kina vil produsere ut fra teknologiutvikling for å få kostnadene så lave som mulig, og ikke ut fra lønnsomhet.
«Vi tror batteriindustrien vil følge lik utvikling som solindustrien i 2010», skriver investeringsbanken.
I perioden 2013 til 2020 falt prisen på solpanel med 70 prosent.
«Det gjør at man går inn i en situasjon der man får overkapasitet, lavere priser og at marginene blir skvist», skriver de i analysen.
Dette gjør at analytikerne i det som er kjent som verdens beste meglerhus venter at overkapasiteten vil overgå Europas etterspørsel.
«Produksjonen i Kina gjør at det kommer til å bli en enorm overkapasitet på 800 GWh i 2025. For å sette dette i perspektiv er dette nok til å dekke 2,5 ganger Europas etterspørsel», skriver Goldman-analytikerne i rapporten.
«Vi forventer at den globale kapasiteten vil overgå etterspørselen med 26 prosent i 2025 og 53 prosent i 2026», følger de opp.
Goldman anslår at kapasiteten fra Kina vil kunne betjene nesten 80 prosent av den globale batterietterspørselen i 2025.
– Det er ingenting i veien for markedet og etterspørselen for batterier i Europa. Vi ser også at forsyningssikkerhet blir stadig viktigere i en verden som må forte seg slik at klimaendringene ikke løper løpsk, sier Freyr-sjef Jensen.
Store kostnadsforskjeller
Goldman-analytikerne peker spesielt på mye lavere kostnader i Kina enn i Europa. Det er spesielt lønns- og energikostnadene som er mye lavere og som gjør at Kina har et konkurransefortrinn.
«Vi anslår at det er en kostnadsforskjell mellom Europa og Kina på 16 dollar pr. kWh for LFP-katodebatterier i 2025.»
Av de 16 dollarene mener analytikerne at 6 dollar kommer av lavere lønnskostnader og 5 dollar er energikostnader, dersom de legger til grunn et krav om 40 kWh med elektrisitet pr. kWh batteri. Dette gjør at den kinesiske produksjonen er 14 prosent billigere.
– Gjennomsnittskostnaden på batterier i dag er 120 dollar pr. kWh, og de beste i verden har en kostnad på 90 dollar pr. kWh. Vi tror at vi kan produsere 20 prosent under gjennomsnittskostnadene når vi er i stor skala, sier Jensen.
Goldman mener at den kinesiske kapasiteten vil vokse med 20 prosent i året frem til 2030, som betyr nesten en firedobling av kapasiteten fra i dag.
«Kina kommer til å produsere dobbelt så mye som det markedet etterspør innen 2025», skriver analytikerne.
– Fundamentalt forskjellig
– Goldman Sachs-rapporten sier at batteriproduksjonen kommer til å ha lik utvikling med solcelleindustrien, da de kuttet kostnadene med 70 prosent over syv år. Ser du noen risiko for at historien vil gjenta seg?
– Nei, industriene er fundamentalt forskjellige strukturelt. Batteriene er mer komplekse og mindre like enn solceller teknologisk. Battericelleproduksjon er også mer kompetansekrevende enn solcelleproduksjon, den er mer energikrevende, og 75 prosent av kostnadene i batteriproduksjon er materialkostnader, sier Freyr-sjefen.
– En relativt liten andel av kostnaden er knyttet til arbeidskraft. Når det er sagt, kan dette videreutvikles og effektiviseres. Kostnadene har tross alt falt 90 prosent de siste ti årene. Derfor må man ha en god strategi for å bli lønnsom, følger Jensen opp.
