Kinesisk kapital flykter fra vesten

Teknologikrigen mellom USA og Kina fører til kapitalflukt fra kinesiske investorer i vestlige land. Nå arbeider Beijing med å styrke allianser i Asia, Midtøsten og Sør-Amerika i jakt på naturressurser. 

PublisertPubl. 24. jul. 2023 12:41 | OppdatertOppd. 24. jul. 2023 14:35
Article lead
KJØLIG FORHOLD: Kommunistpartiets utenrikspolitiske talsmann Wang Yi og USA utenriksminister Antony Blinken møttes 13. juli. foto: ntb

Forholdet mellom USA og Kina er på sitt kjøligste på flere tiår. Kina innførte nylig restriksjoner på eksporten av to metaller som er kritiske i produksjonen av halvledere. USA har på sin side svartelistet en rekke Kinesiske selskaper, blant annet YMTC som skulle levere brikker til iPhone. Nå viser kapitalstrømmene fra kinesiske investorer og selskaper et investeringsskifte.

I økende grad bruker kinesiske selskaper i stedet penger på fabrikker i Sørøst-Asia og gruve- og energiprosjekter i Asia, Midtøsten og Sør-Amerika. Beijing forsøker å styrke allianser på disse stedene, og med det sikre tilgang til kritiske naturressurser.

Ifølge en oversikt over kinesiske investeringer utarbeidet av det konservative tenketanken American Enterprise Institute, er den største mottakeren av kinesiske investeringer så langt i år nikkelrike Indonesia. Nikkel er en nøkkelkomponent i mange batterier som brukes i elbiler. 

Ser til fremvoksende markeder

Kina endrer nå investeringsstrategien innenfor sektorer som fornybar energi og elektriske kjøretøy. Dette betyr sannsynligvis at de vil øke investeringene i fremvoksende markeder som Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika, skriver The Wall Street Journal. Kinesiske fabrikkeiere er blant de som leter etter steder for å utvide bedriftene sine og finne nye kunder. Samtidig opprettholder Beijing fokuset på markeder med tilgang på naturresurser. 

FNs data viser at utenlandske investeringer fra Kina falt til rundt 147 milliarder dollar i 2022, en nedgang på 18 prosent sammenlignet med året før. Ifølge databasen til American Enterprise Institute, investerte kinesiske selskaper og statlige enheter til sammen 24,5 milliarder dollar i Asia, Sør-Amerika og Midtøsten i fjor. Det var en økning på 13 prosent fra 2021, noe som indikerer et markant skifte i kapitalflyten.  

Økonomisk «svart boks»

Landets økonomiske data er i økende grad mer utfordrende å forstå seg på. Statistikken viste vekst i bruttonasjonalprodukt på 0,8 prosent sammenlignet med det foregående kvartalet, og en årsjustert vekst på 6,3 prosent sammenlignet med fjoråret. Utforingene med å tyde tallen oppstår på grunn av offisielle «sesongjusteringer» som ble gjort av Kinas statistikkbyrå på kvartalsvis vekst i 2022. Selv om slike revisjoner rutinemessig gjøres har effekten blitt større de siste årene.

– Kina er blitt mer som en «svart boks» og beveger seg mer og mer i den retningen, sa Shehzad Qazi i China Beige Book.