Leiemarkedet har lenge vært utleiers marked. Geving forteller at eiendomsmeglerforbundet ser tre økende trender i dagens pressede boligmarked:

– Flere velger å bo hjemme hvis de har mulighet til det, flere går sammen for å kjøpe bolig, og flere velger å leie ut ett eller to rom i leiligheten de eier, sier han.

Ved utleie av rom i egen bolig kan du ikke leie ut mer enn 50 prosent av utleieverdien av arealet til boligen før du må skatte på leieinntektene. Alt under er skattefritt.

Det fører til finurlige grep for å spare skattekroner.

Bygger «skattetrapp»

I flere tilfeller slår utleiere som bor i samme hus som de leier ut, sammen leiligheter for å slippe å betale skatt.

I ett tilfelle Finansavisen kjenner til, er det snakk om en utleier som har leid ut to av tre etasjer i sin egen bolig. Utleieren har selv bodd i toppetasjen, og leid ut henholdsvis hovedetasjen til fire studenter og kjelleretasjen til to andre studenter. Til nå har utleier måttet skatte av leieinntektene ettersom to av tre leiligheter i huset var leid ut.

For å slippe å betale skatt på leieinntektene har utleier gjort et finurlig grep; bygd en «skattetrapp».

Ved å rive ett av soverommene for å gi plass til en trapp som kobler sammen de to frem til nå separate leilighetene, slipper utleier å skatte på leieinntektene. Det med forbehold om at utleieverdien av de to etasjene som leies ut er mindre eller lik utleieverdien av toppetasjen.

Fra å være en tremannsbolig er huset nå blitt en tomannsbolig.

Konsekvensen? Studentene har fått leien skrudd opp for å kompensere for tapet med å ha ett mindre rom å leie ut.

IKKE OVERRASKET: Carl Geving, adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, er ikke overrasket over at utleiere «fikser og trikser» for å snu på skattekronene. Foto: Iván Kverme

Slipper å skatte

– Jeg betaler all skatt med glede, men jeg benytter meg samtidig av regelverket som finnes, forteller utleieren, som sier at skattegrepet han tar er innenfor boken.

– Det finnes flere grådige utleiere der ute som behandler sine leietagere dårlig, konstaterer Geving.

Regnestykket for utleier før oppføringen av «skattetrappen», er som følger:

Seks rom til 5.000 kroner hver pr. måned gir årlige leieinntekter på 360.000 kroner. Etter skatt (22 prosent) sitter utleier igjen med 280.800 kroner. Etter at «skattetrappen» er oppført og leieprisen på de fem gjenværende rommene økes med en tusenlapp, står utleier nå igjen med årlige skattefrie leieinntekter på 360.000 kroner.

Resultatet: Leiemarkedet har fått ett rom mindre til utleie, studentene må betale mer, men utleier tjener mer.

Ikke overrasket

– Det er ikke overraskende. I dagens pressede boligmarked kan utleierne tilpasse seg. Leieobjekter i de største byene rives av markedet tvert, sier Geving og legger til:

– Det skyldes så enkelt som skjevheten mellom tilbud og etterspørsel. Det er blitt bygd for få boliger over flere år. Politikere har forsøkt å gjøre det enklere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, men spesielt i Oslo har de mislyktes.

På tross av en økning i leieprisene på 20 prosent, som vist i eksempelet, representerer de fortsatt priser til gjengs eie for det aktuelle området. Utleier i eksemplet har samtidig oppnådd kontrakter med nye leietagere til den nye leieprisen.