At Norge har en næringsminister, Jan Christian Vestre (Ap), som er hovedaksjonær i en møbelfabrikk som omsetter for mer enn 100 millioner kroner, og som tjener noen titalls millioner kroner hvert år, er et stort pluss for resten av landets aksjeeiere. Hovedaksjonæren Vestre (eier 70 prosent) vet hva det vil så å arve penger, og hvordan eierskatten (formuesskatt og utbytteskatt) slår ut.

Flere politikere burde eie aksjer. Skandalen med statsråd Ola Borten Moe bør ikke overskygge dette. På Stortinget er det bare en håndfull representanter som har aksjeinvesteringer, mens noen har «støtte» eller «lekeaksjer.» Den rikeste, Nikolai Astrup (H), har arvet deler av sin fars shippingformue, og han trader selvfølgelig ikke.

Borten Moe var som en guttunge i godtebutikken

Alle stortingsrepresentantene må registrere sine næringsinteresser, som er bra, men det ser ikke ut til at noen ser på det. Statsministerens kontor (SMK), som skal vurdere og screene alle statsrådskandidater, sier, i forbindelse med Borten Moe-saken, at de ikke sjekker noe på Stortinget. Så smarte er de.

Selvfølgelig må politikere kunne eie aksjer. De kan ha vært i eie lenge før man ble politiker, og ingen må tvinges til å realisere sine verdier. Det er et tullete krav.

Det ville vært meningsløst om Oljefondsjefen, Nicolai Tangen, skulle ha realisert gevinsten på sin formue på 8 milliarder kroner da han tiltrådte i Norges Bank.

Det går om forvaltningen, selvfølgelig. Man kan ikke kjøpe og selge aksjer i statsselskaper eller børsnoterte selskaper hvor man har og kan få (tilfeldig eller bevisst) kunnskaper som er kurssensitive. Borten Moe var aksjetrader, som statsråd.

Huttetu. Her har Økokrim en delikat oppgave.

Man kan sette bort forvaltningen til fond man har null styring med, og hvor det er full transparens, som Jonas Gahr Støre gjorde, men det hjalp ikke det heller. Det kom kritikk mot «rike» Gahr Støre. Så da havnet alle aksje- og fondspengene som bankinnskudd.

Sikkert klokt.

Hele poenget er at det må utøves en stor grad av aktsomhet. Borten Moe var som en guttunge i godtebutikken.

Hans aksjer i oljeselskapet Okea, som han var medgründer i, måtte han kunne beholde som statsråd, men salg av aksjer kunne (kan) bli vanskelig. Mye skjer jo løpende på skatte- og avgiftssiden, og også innen oljepolitikken generelt, og hva vet en statsråd til enhver tid?

Vi ønsker oss flere som Vestre i regjeringen. Da er ikke veien å gå å forby aksjeeie for sentrale politikere.