Federal Reserve valgte onsdag å heve renten igjen, for 11. gang av de siste 12 rentemøtene.
Dette var klart varslet, og fullt ut forventet av både markedet og analytikerne.
– Her var det lite nytt. Det betyr at de fortsatt vil se på data, så det er ikke gitt at de er endelig ferdig her, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
«STICKY» KJERNEINFLASJON: Marius Gonsholt Hov tror at det veldig forsiktige fallet i kjerneinflasjonen gjør at Fed kan heve enda en gang etter sommeren. Foto: Ivan Kverme
– Markedet har i forkant vært på vippen om det blir en heving til, og det ser ikke ut til å være endret nå, mener han.
– Fed ser at inflasjonen har avtatt, men samtidig har boligmarkedet styrket seg igjen, og det kan gjøre det vanskeligere å få kjerneinflasjonen ned i neste runde. Umiddelbart er det små utslag i rentemarkedet, konstaterer Hov.
Markedsprisingen tilsier at Fed holder renten i ro i september, mens det er 50/50 sannsynlighet for en heving i november. Fed har da også selv indikert nok en heving utover sensommeren eller høsten.
– Høy lenge
Total inflasjon har falt mye i år, og var i juni 3,0 prosent, en halvering fra februar. Problemet er at kjerneinflasjonen fortsatt er på høye 4,8 prosent, og har bare falt et halvt prosentpoeng det siste halvåret.
– Jeg tror ikke nødvendigvis at de guider om at folk skal være forberedt på en heving til, men det kan fort bli utfallet, mener seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
HØY LENGE: Knut A. Magnussen tror ikke at Fed egentlig har planlagt å heve renten en gang til, men hvis data tilsier det, kommer nok en heving. Foto: Are Haram
– De går ikke tilbake på rentesignalene fra juni, selv om inflasjonen i juni var lav. De holder døren åpen for en ny heving, men først og fremst er budskapet at renten vil forbli høy lenge.
På vei ned
Feds foretrukne inflasjonsindikator for å vurdere presset i økonomien har den siste tiden vært «super core», altså tjenesteinflasjonen fratrukket både energitjenester og husleie. Denne indikatoren gir det beste bildet av hvordan presset i arbeidsmarkedet slår over i økte priser.
Det store fallet i energiprisene i år har senket totalinflasjonen, men over tid hjelper det lite hvis lønnsveksten forblir høy. Omvendt har husleieveksten holdt kjerneinflasjonen oppe, uten at dette nødvendigvis bidrar mye til varig høy inflasjon.
Så lenge kjerneinflasjonen forblir høy, tror altså Hov at det kan presse Fed til nok en heving, selv om årsaken ligger utenfor arbeidsmarkedet.
«Super core» har falt over 2 prosentpoeng hittil i år, og er nå nede i 4,0 prosent. Lønnsveksten har ikke falt merkbart, og er fortsatt på over 5 prosent. Gitt at produktivitetsveksten holder seg nær 1 prosent, kan ikke lønnsveksten over tid være stort over 3 prosent, om underliggende inflasjon skal komme ned mot inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
