Helsesektoren i Norge kan mangle 28.000 sykepleiere innen 2030. Bygg- og anleggssektoren og norsk industri vil mangle nærmere 10.000 ansatte hver. Det er mørke skyer i horisonten.

Lysere er fremtidsutsiktene til Bernt Øivind Børnich, adm. direktør og gründer av 1X Technologies. Siden 2014 har han utviklet en armada av menneskelignende roboter, eller androider som han kaller dem selv. De skal bidra til å løse bemanningskrisen.

Androiden Eve navigerer på hjul, og brukes allerede til patruljerende vakthold i USA. Innen kort tid vil selskapet lansere en ny og mer avansert robot, NEO, som blant annet har to ben.

– Det ligner et oppladbart menneske, sier Børnich.

I fabrikklokalet i Moss er robotene overalt. Bakerst i et hjørne spiller to av dem sjakk. Ved verkstedavdelingen sorterer en annen skruer. To andre roboter vinker velkommen til oss når vi går inn, mens en tredje kommer kjørende med kaffe. Varsomt med begge hender snur den kaffekoppen, slik at gründeren kan ta den i hanken. Hans fingre er tross alt sensitive mot varme.

Olabilkongen

Børnich har alltid vært besatt av elektromekanikk, roboter, datamaskiner og kunstig intelligens. Fra ung alder demonterte han datamaskiner, TV-er og radioer hjemme, for så å sette dem sammen igjen. Favorittstedet var farens verksted på Larkollen, hvor han bygde stort og smått. Kronjuvelen fra verkstedet hjemme er olabilen «Turtles». Med egensveiset karosseri og ramme av aluminium, tre hjul og spoiler ble han kongen av de lokale olabilløpene.

Etter hvert som han vokste opp, beveget Børnich seg fra sveising og altmuligbygging til spillverdenen. Ting skjøt virkelig fart da larkollingen flyttet til Oslo for å begynne på robotikk- og nanoteknologi-linjen til Universitetet i Oslo. Der fikk han tilgang på laboratorier, 3D-printere, avansert elektronikk og servoer. Olabilkongen begynte å kombinere det beste han visste: altmuligmannsbygging og programmering.

– Vi var en kompisgjeng som lekte oss på laben. Vi bygde blant annet en selvkjørende radiostyrt bil. Den hadde sensorer som oppfattet omgivelsene og en programvare som tolket disse signalene. Den kjørte rundt omkring på laben og forstyrret folk, ler han.

Biologiske roboter

Etter to år i Oslo og ett i Trondheim, hadde gründeren fra Larkollen fått en bachelorgrad i robotikk og nanoteknologi. Fra lab og radiobil tok han steget inn i voksenlivet og DataRespons, hvor han jobbet med automasjon, medisinske dukker og prosjekter innen romfart.

Før han startet 1X (tidligere kalt Halodi Robotics), var Børnich utvikler i Bring Dialogue og InMeta Crayon, konsulent i DataRespons og gründer.

Etter mange år med stor fascinasjon for robotikk, vokste irritasjonen over at ingen hadde klart å bygge en robot kapabel til å utføre dagligdagse gjøremål.

– Generelt mener jeg folk bruker for mye tid på kjedelige ting. Svært få liker å rydde ut av oppvaskmaskinen. Hvis en robot kan avlaste svært repetitive arbeidsoppgaver, vil vi mennesker frigjøre tid til andre ting og dermed få større utbytte av våre kreative evner og oppleve økt trivsel, sier han energisk.

I flere år har vi hørt at roboter skal hjelpe oss i hverdagen, uten at vi har sett noe til dem. Han mener årsaken er forholdet mellom energi og bevegelse. Tradisjonelle roboter er gjerne store, tunge og krever mye moment for å bevege seg.

Vinteren 2014 bestemte gründeren seg for å løse utfordringen selv, og utvikle en robot som kunne bevege seg blant mennesker. Det førte til verdens første «biologiske» robot, Eve.

– Robotene våre har syntetiske tråder som etterligner menneskelige muskler. De trekkes kortere, på samme måte som bicepsen din trekker seg sammen når du trekker til deg hånden. Vi er ikke avhengig av motor og gir-kombinasjonen for å skape kraft, slik tradisjonelle roboter er. Det gir tryggere teknologi, som potensielt kan brukes hjemme hos folk.

Patruljeroboten Eve

For å tiltrekke seg de beste talentene i verden til Moss, dro Børnich i 2017 til messen IROS (IEEE International Conference on Intelligent Robots and Systems) i Vancouver. Med seg hadde han en robotarm med den nye teknologien.

– Der var de beste professorene og aktørene innen robotikk og automasjon i verden, sier Børnich.

Han ser nostalgisk mot treningslabben hvor Eve, den første roboten til selskapet, står plassert. Gründeren har to biologiske barn, men basert på de vennlige klappene på skulderen og de kjærlige blikkene han utveksler med robotene kan det tyde på at han definerer familien som langt større.

– På IROS-messen fikk vi oppmerksomhet fra teknologer over hele verden. Det gjorde at vi klarte å overbevise noen av de mest kunnskapsrike i bransjen til å flytte til Moss og ta del i eventyret.

Etter å ha verifisert teknologien på IROS-messen, hentet selskapet 35 millioner kroner. På eiersiden fikk de profilerte navn som Jakob Hatteland og Valinor, og innen slutten av 2018 talte selskapet 16 ansatte.

– Etter denne kapitalrunden kunne arbeidet med å bygge en fullstendig androide starte for fullt. Vi utviklet produktet som i dag kalles EVE, som er den første kommersielt tilgjengelige androiden i verden. Målet med teknologien er å utføre generelle oppgaver og gjøremål.

I dag kontrolleres EVE med en kombinasjon av kunstig intelligens og menneskestyrte handlinger. Roboten patruljerer store næringsbygg i USA. Hvis det skulle oppstå en uforutsett situasjon, kan en operatør ta kontroll over roboten og utføre oppgaver.

– Vi henter inn data for oppgaveløsning gjennom å fysisk lære roboten hvordan mennesker utfører en oppgave. På den måten trener vi dens kunstige intelligens.

Fem år etter at selskapet ble stiftet, sto den første prototypen av EVE klar. Produktet fikk oppmerksomhet fra Japan i øst til De forente stater i vest. Det var i sistnevnte 1X skulle lande sin første kommersielle avtale.

– Et amerikansk konsern ville bruke EVE til å patruljere, åpne dører og inspisere næringsbygg.

Intensjonsavtalen om å kjøpe 140 roboter ble signert i slutten av 2021. og leveransen startet i april i år.

– Etter fullført leveranse vil dette gi en ARR på over 10 millioner dollar.

I 2022 omsatte selskapet for 17,5 millioner kroner, med et negativt driftsresultat på 70 millioner kroner.

Rigget for revolusjon

Kontrakten med ADT vekket interesse hos giganter som hedgefondet Tiger Global og Sam Altmans Open AI, som står bak ChatGPT.

– Vi hadde våre første møter med Sam Altman og OpenAI i California sommeren 2021. I våres annonserte vi partnerskapet, og de kom inn på eiersiden.

For et knapt halvt år siden hentet 1X Technologies inn 23,5 millioner dollar i vekstkapital. Det tilsvarer en kvart milliard kroner. Blant investorene var OpenAI og Tiger Global, som til sammen gikk inn med 13 millioner dollar.

– Disse investorene symboliserer nye muligheter. De er verdensledende innen teknologi og kapitalforvaltning. De hadde ikke investert hos oss hvis de ikke mente vi var de beste.

Griffin Schroeder, partner i Tiger Global, har uttalt at robotene fra 1X revolusjonerer hele humanoid-robot-bransjen, mens Brad Lightcap, operasjonell sjef i OpenAI, tar det et steg videre og hevder selskapet fra Moss er i ferd med å endre konseptet arbeid.

– Det nye produktet vårt, NEO, vil revolusjonere arbeidsmarkedet. Da byttes hjulene til EVE ut med menneskelignende ben. I tillegg får produktet 10 fingre, blir 167 centimeter høy, og en vekt på ca 30 kilo, samtidig som den beholder styrken. Androiden kan gå trapper og stige over hindringer, og dermed utføre arbeid uavhengig av lokasjon eller omgivelser.

To roboter ser forundret på den ene veggen i lokalet. Den ene prøver forsiktig å kjøre på den.

– Veggen er nymalt. Det er derfor de oppfører seg litt rart, humrer han.

– Hvor mye skal en slik robot koste, og tror du alle kommer til å ha en slik hjemme om noen år?

– Jeg er helt sikker på at mange vil ha en personlig androide. Vi produserer og designer alle komponentene med tanke på masseproduksjon fra start. Produktene leases i dag til cirka samme sum som man lønner en sikkerhetsvakt. Når vi er klare for masseproduksjon, vil dette endre seg.

– Hva slags tidshorisont snakker vi om?

– Innen fem år er vi vant til å se androider blant oss. Gi det ti år, og vi kan bruke androider som personlige assistenter.