Totalt ble det notert 34 selskaper på europeiske børser, som er det laveste siden da usikkerheten i finansmarkedene stod på i 2009, skriver FT. Totalt har de noterte selskapene hentet kun 2,4 milliarder euro ved noteringene – drøyt 26,8 milliarder kroner, ifølge Association for Financial Markets in Europe (AFME).
Det er et fall på hele 31 prosent sammenlignet med første halvdel av 2022, hvor det ble hentet kun 5,2 milliarder euro – en kraftig nedgang på 88 prosent fra da det ble hentet hele 46,2 milliarder euro i løpet av første halvdel av rekordåret 2021, ifølge en rapport fra PWC.
I løpet av hele 2021 ble det hentet totalt 75 milliarder euro fordelt på 422 børsnoteringer i Europa. I 2022 ble det hentet 17,4 millioner på 102 noteringer.
Blant europeiske børser ble det hentet fjerde mest penger gjennom noteringer på Oslo Børs. Totalt ble det hentet 1.021 millioner euro fordelt på 9 IPO-er, hvor Vår Energi var den største da den hentet 776 millioner euro. Den tyske børsen Deutsche Börse toppet listen, med 9.413 millioner euro hentet fordelt på 4 IPO-er.
Lekkasje til USA
Fallet i noteringene tilskrives både dårligere markedsforhold for noteringer på kontinentet, samt at det er mer attraktivt å noteres i USA. For eksempel ble den britiske chipprodusenten Arm fristet av den store mengden investeringskapital tilgjengelig i USA, og droppet notering i Europa til fordel for New York.
– Det er et gjengående tema at europeiske selskaper foretrekker å noteres i USA på grunn av tilgjengeligheten av likviditet. Strukturelt er de amerikanske kapitalmarkedene mer attraktive for risikokapital, sier Julio Suarez, forskningsdirektør i AFME.
I kontrast til Europa har det vært 75 nynoterte selskaper i USA så langt i 2023, som har hentet 11,5 milliarder dollar. Selv om det er høyere enn i Europa, må vi tilbake til 2015 for å finne lavere volum og summer.
Den rumenske elektrisitetsprodusenten Hidroelectrica står for den mest verdifulle noteringen i Europa i år, da selskapet hentet 1,6 milliarder euro på børsen i București i juli.