Rekordår for Equinor - dro inn 1.450 milliarder kroner
2022 ble et år der Equinors høye tall skapte en ny målestokk for norsk næringsliv. I Nordsjøen strømmet det inn oljekroner, men på fastlandet var det langt fra det samme glansbildet.
Pandemi og corona begynte å bli et blekt minne i 2022, men til gjengjeld kom høyere priser på strøm og drivstoff til å prege aktørene i det norske næringslivet gjennom fjoråret. I tillegg til inflasjon og starten på nasjonalbankenes behov for å skru opp rentene.
I årets Begynnelsen på 2022 avsluttet også et comeback-år for norske bedrifter, viser Kapitals oppdaterte oversikt over Norges 500 største bedrifter (se hele oversikten nederst i saken). Omsetningen for de 500 økte i 2021 med 20 prosent sammenlignet med et år tidligere, og resultatene doblet seg mange ganger sammenlignet med det samme året.
Og svært mye handler om Equinor i året 2022. Equinor tapte penger i 2020, og hadde også en kraftig nedgang i omsetningen dette året, før oljegiganten også ble med på fjorårets opptur.
Men alt dette blekner mot det året vi nå oppsummerer. Equinor hadde en omsetning på 150.800 millioner dollar i 2022. Selv før vi regner om til kroner ville dette gitt selskapet en plass blant de fem største bedriftene i Norge.
Det er når vi legger inn en dollarkurs på 9,62 at tallene virkelig blir ekstreme. I hjemlig valuta omsatte oljegiganten for 1.450 milliarder kroner. Vi må summere opp minst et dusin selskaper nedover på listen over de aller største før vi kommer frem til en lignende omsetning.
Yara, Norsk Hydro, Statkraft, Aker BP, DNB og Telenor nådde ikke en gang Equinor til kneskålene i 2022.
Og den ekstreme tallrekken bare fortsetter. Equinor betalte i fjor 480 milliarder kroner i skatt og satt igjen med et nettoresultat på 276 milliarder kroner.
Over 1.000 milliarder i skatt
Med slike tall helt øverst blir det rekorder i fleng også når vi summerer opp alle de 500. Norges 500 største bedrifter økte den samlede omsetningen med 31 prosent i fjor til 6.690 milliarder kroner. Totalomsetningen har gått fra 4.000 og 5.000 milliarder i de foregående årene til denne nye rekorden.
Driftsresultatet for alle de 500 tok et enda kraftigere sprang og økte fra 945 milliarder til 1.820 milliarder kroner.
Futen stikker imidlertid av med en stor andel av dette overskuddet, og skatteinntektene – eller skatteregningen – fikk det aller største løftet i fjor fra 440 milliarder til 1.045 milliarder kroner. Og for virkelig å sette det i perspektiv: Året før dette igjen, i 2020, var skatteregningen på moderate 63 milliarder kroner for de 500 største.
Langt foran hovedfeltet: Equinor og konsernsjef Anders Opedal endte 2022 med tall som ikke trengte konvertering til dollar for å gi selskapet en plass blant Norges fire–fem største selskaper. Men vekslet om til norske kroner er avstanden nedover på listen over Norges 500 største selskaper større enn noengang. Foto: Javad Parsa/NTB
På bunnlinjen i 2022 satt da landets 500 største bedrifter igjen med 755 milliarder kroner – sammenlignet med 475 milliarder et år tidligere. Også her er det bare å kaste et sideblikk tilbake til 2020 da selskapene hadde et resultat etter skatt på 55 milliarder kroner.
Den eneste moderate økningen vi finner i 2022 er antallet ansatte. I løpet av året fikk Norges 500 største bedrifter om lag 10.000 ansatte og endte året med 946.000 på lønningslistene.
6.690 mrd. kroner var den samlede omsetningen til Norges 500 største bedrifter i 2022. Av dette var 1.045 mrd. kroner den samlede skatteregningen til de 500 bedriftene.Nøkkeltall
Positivt for børsnoterte
Men dette er altså det totale bildet. Vi kan dele inn norske bedrifter på mange måter – den enkleste er å ta utgangspunkt i eierforholdene og se på hvordan de børsnoterte selskapene gjorde det sammenlignet med de unoterte, og hvordan status var for offentlig eide selskaper og utenlandske datterselskaper.
Med Equinor i spissen er det naturlig nok også de børsnoterte selskapene som i sum gjorde det aller best. Til sammen klarte 102 børsnoterte selskaper cut’en for å komme med blant landets 500 største, og disse økte omsetningen med 44 prosent i fjor til 3.455 milliarder kroner. De 102 stakk av med over halvparten av den samlede omsetningen.
Og tallene blir enda råere når vi nærmer oss bunnlinjen. De børsnoterte mer enn doblet driftsresultatet til 1.190 milliarder kroner, og skatteregningen økte fra 275 til 655 milliarder kroner. Temmelig nøyaktig to av tre skattekroner fra Norges 500 største bedrifter kom fra de børsnoterte selskapene.
På bunnlinjen resulterte også det i nærmest en dobling, fra 265 til 515 milliarder kroner. Og bare for igjen å minne om Equinor: Oljegiganten sto alene for 276 av disse milliardene.
Hvor skal vi da gå videre? Med enda flere økninger i flere titalls prosent – eller med de langt mer moderate tallene?
La oss ta de sistnevnte først.
Da må vi nemlig inn på fastlandet og finne de unoterte norskeide selskapene. Dette er også den største gruppen av selskaper og utgjør 198 av de 500 selskapene.
Men denne størrelsen eller overtaket finner vi ikke igjen i tallene. La oss uansett starte med noen positive tall. Omsetningen til disse privateide selskapene økte helt marginalt, men det var i det minste en økning på tre prosent til 1.425 milliarder kroner.
Ja, her handler det om tett oppunder et par hundre norskeide selskaper som til sammen nesten når omsetningen til Equinor. Men bare nesten.
Og da er vi også ferdige med de positive tallene. De norskeide selskapene fikk riktignok et samlet driftsoverskudd på 78 milliarder kroner i fjor, men dette var en solid tilbakegang fra 2021, da driftsresultatet endte på 135 milliarder.
Skatteregningen sto bom stille – vel, den økte fra 22 til 23 milliarder kroner, men når vi går helt ned på bunnlinjen, blir det igjen langt styggere. Der falt det samlede resultatet etter skatt fra 100 til 60 milliarder kroner. Resultat var tilbake igjen på nivå med året 2000.
Offentlig eide også i pluss
De offentlig eide selskapene blant de 500 største utgjør en egen, langt mindre gruppe selskaper. Til sammen omfatter denne gruppen 38 virksomheter som er statseide eller eid av kommuner og fylkeskommuner.
Doblet omsetningen: Høye strømpriser sørget for at også konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft meldte seg på i rekordjakten. Omsetningen ble temmelig nøyaktig doblet til 166 milliarder kroner. Foto: Gorm Kallestad/NTB
For disse var fjorårets tall langt hyggeligere lesning, og det skyldes i stor grad at mange av disse selskapene har en virksomhet knyttet til kraft og energi – og som fortsatt nøt godt av at strømprisen holdt seg på et høyt nivå.
Omsetningen for de offentlig eide økte nemlig med over 40 prosent til 555 milliarder kroner, og det var en positiv utvikling også når vi går lenger ned i regnskapet. Det samlede driftsresultatet økte med nesten 70 prosent til 138 milliarder kroner, mens økningen fra 48 til 65 milliarder i resultatet etter skatt var litt mer moderat.
Og, de offentlig eide selskapene bidro med 75 milliarder til statskassen – etter at utbyttene fra de lønnsomme energiselskapene var overført til eierne.
I skattedebatten det siste året har det vært en omfattende diskusjon om hvordan utenlandske eiere behandles sammenlignet med norske. De aller største av de utenlandske datterselskapene som er etablert i Norge, utgjør nærmere en tredjedel av landets største bedrifter. For å være helt nøyaktig er antallet 162.
For disse er det også en lang rekke med positive tall. Den samlede omsetningen økte med 35 prosent til 1.245 milliarder kroner, og lønnsomhetsutviklingen var enda mer positiv.
Driftsresultatet ble mer enn doblet til 410 milliarder kroner, og på bunnlinjen hadde disse utenlandskeide selskapene et samlet overskudd etter skatt på 115 milliarder kroner. Det var tett oppunder en dobling sammenlignet med et år tidligere.
Og, kanskje aller viktigst, de 162 selskapene betalte til sammen 290 milliarder kroner i skatt. Året før var den samlede regningen på 110 milliarder kroner – og et år før dette igjen på svært beskjedne 10 milliarder.
Flere av de utenlandske datterselskapene er oljeselskaper med få ansatte, men det var langt fra bare Equinor som nådde rekorder på løpende bånd i løpet av fjoråret.
20 av de 500 pumper olje
La oss derfor se på hvordan oljeselskapene som samlet gruppe gjorde det. Vel, gruppen er ikke så stor. Vi kan telle opp i alt 20 selskaper som går under denne kategorien, og der Equinor er det største og Pandion Energy det minste.
Men det er i denne sammenligningen vi virkelig ser forskjellene. Oljeselskapene økte nemlig omsetningen med tett oppunder 100 prosent til 2.200 milliarder kroner, mens de øvrige 480 selskapene plusset på med langt mer beskjedne 13 prosent til 4.500 milliarder.
Et hakk opp: Yara er nå Norges nest største selskap. Konsernsjef Svein Tore Holsether endte 2022 med en omsetning på over 230 milliarder kroner, og gjødselsgiganten er dermed for første gang større enn Norsk Hydro. Foto: Victora Klesty/Reuters/NTB
Og forskjellene forsterker seg jo lenger nedover i regnskapene vi kommer.
Driftsresultatet for oljeselskapene økte med 170 prosent, til 1.280 milliarder kroner, mens det samlede resultatet etter skatt for de 20 ble mer enn tredoblet til 385 milliarder.
Den samme tredoblingen kunne finansministeren glede seg over på skatteseddelen. Oljeselskapene betalte til sammen 885 milliarder kroner i skatt – mot 330 milliarder året før.
For den store hopen av selskaper som ikke hadde gleden av å pumpe olje og cash ut av Nordsjøen, var utviklingen langt mer moderat. Driftsresultatet økte med 15 prosent til 540 milliarder kroner, mens resultatet etter skatt for alle de 480 selskapene endte på 365 milliarder – en økning på et par–tre prosent.
Men også denne store gruppen sørget for å skaffe landet flere titalls milliarder kroner mer i skatteinntekter. Den samlede skatteregningen økte fra 110 til 160 milliarder kroner.