Kapital når eiendomsinvestor, milliardær og Sveits-utflytter Borger Borgenhaug på en lett sprakete linje etter noen få toner av typen som indikerer at avsenderen befinner seg utenfor landets grenser.

– Hvor da?

– Litt forskjellige steder.

– Ikke så mye i Norge?

– Hehe. Det er jo ikke slik at jeg ikke kan reise dit, men jeg er ikke så mye i Norge lenger, nei.

Borgenhaug er én av flere titalls bemidlede nordmenn som har forlatt landet med sine formuer. Kapital har tidligere omtalt at endel av disse mer eller mindre føler seg tvunget i eksil av skattemessige årsaker. Etter hvert har det begynt å danne seg et norsk finansmiljø i blant annet Luzern, der Axer-gründeren har slått seg ned.

Det er imidlertid ikke alt man får med seg på flyttelasset. Dette inkluderer ikke minst norsk skjærgårdsidyll og den norske fjellheimen – hyttelivet som for mange lokker frem nostalgien, er en viktig arena for sosial omgang og den fremste medisinen for høye skuldre. 

For utflytterne blir dermed den særnorske hyttetradisjonen en livline til gamlelandet. Det er noe som er verdt å prioritere, til tross for rigide regler og begrensede bruksdager, og at det i mange tilfeller binder opp store verdier og medfører høye kostnader.

Store verdier

I anledning denne saken har Kapital kartlagt et tosifret antall fritidseiendommer som utflytterne på listen over landets 400 rikeste eier langs kysten og i fjellet i Norge. Flere av dem er svært eksklusive og påkostede, og har meget god beliggenhet. Samlet estimerer vi at de er verdt i underkant av to milliarder kroner. Beløpet er beheftet med en viss grad av usikkerhet, men tiltredes av en av landets fremste eiendomsmeglere.

– To milliarder høres korrekt ut, sier Nils Nordvik.

Supermegleren, som kjenner endel av utflytterne personlig, mener at mange beholder hytter og landsteder i Norge i håp om at det på sikt blir mulig å flytte hjem.

– De fleste av dem er glad i Norge. Det er skattesystemet de flykter fra. Jeg håper det blir gjort mer for å få dem hjem igjen. Vi trenger dem her, sier han.

Den antatt dyreste eiendommen i kartleggingen er kanskje ikke en hytte per se, men det er kjent at Monaco-bosatte Arne Fredly har benyttet Munkebakken i Bærum som fritidsbolig i en årrekke. Investoren skal ha punget ut hele 200 millioner da eiendommen ble kjøpt tilbake i 2007, og den er antatt å være enda mer verdt i dag.

Nest dyrest er Kjell Inge Røkkes palass på Oppdal. Nøyaktig markedsverdi på dette overdådige hyttetunet er vrient å fastslå, da milliardæren skal ha senket flere hundre millioner kroner i prosjektet. Om noen hadde vært villige til å bla opp slike summer for trøndelagseiendommen er heller usikkert, men billig hadde det neppe blitt dersom moldenseren hadde valgt å legge den ut for salg.

Blant de aller dyreste eiendommene finner man ellers også stedet til Per G. Braathen i sommerparadiset Engelsviken utenfor Fredrikstad. Flyarvingen kjøpte sjøhytte av sine foreldre, og ferierer der hver sommer sammen med sine nære og kjære.

– Det er en familiehytte. Den ble bygget i 1955. Vi har utviklet den og kjøpt noen nabohus. Det er et av stedene som ligger våre hjerter nær. Vi er her nå – vi er i Norge hele juli. Det er et sted å samle storfamilien om sommeren, sier han.

Dyr affære

Man kan argumentere for at hyttekos er en uvurderlig, immateriell verdi, men den er heller ikke gratis målt i kroner og øre. Og høye verdsettelser vil i mange tilfeller bidra til å drive opp kostnadene, da flere av de mest populære hyttekommunene har innført eiendomsskatt. Dette kan i snitt utgjøre fra noen tusen kroner for den gjengse hytte, men noen hundre tusen for de aller dyreste.

I tillegg kommer selvsagt diverse andre kommunale avgifter, samt finans- og vedlikeholds- og strømkostnader som har skutt i været. Eventuelle renteutgifter har som kjent økt kraftig, og i fjor vinter kan det fort ha kostet flere tusen kroner kun å holde jacuzzien på lunk, da fritidseiendommer som kjent ikke utløser noen form for strømstøtte. Har man i tillegg noen hundre kvadratmeter å varme opp, blir regningene store.

Samtidig kan ikke utflytterne oppholde seg i landet mer enn 61 dager i året. Og for dem som fortsatt er aktive i næringslivet og har virksomhet i Norge, må man anta at i hvert fall noen av disse går med til jobb. I mange tilfeller kan man dermed konkludere med at hyttelivet får en døgnpris som i hvert fall nærmer seg hotellnivå. Det er ikke verdt det for alle.

– Vi har fortsatt en hytte på fjellet. Den har vi tenkt å kvitte oss med, sier teknologiinvestor Rune Syversen.

– Og grunnen til det er?

– Vi har emigrert. Vi får lov til å oppholde oss bare 61 dager i Norge. Fjellet der vi bor nå er på høyde med fjellene i Norge. Og kanskje over. Det blir litt som å reise over bekken etter vann. Når norske myndigheter ikke vil ha oss i Norge, så tar vi konsekvensene av det. Dessverre. Vi skulle gjerne beholdt alt i Norge. Men det er ikke mulig.

Crayon-gründeren vil dermed selge hytta på Gaustablikk. Men han forteller dette på fergen på vei til Norge. Sommeren skal nytes på svigerforeldrenes sted i Farsund.

– Det er dit vi er på vei nå, faktisk. Så vi har muligheten til å komme til Norge når det er pent vær om sommeren. Ellers trives vi veldig godt der vi har landet i Sveits.

Investering i og for livet

For andre er det uansett ikke aktuelt å selge. Jakthytta i Tinn har vært i investor Kjetil Holtas familie i generasjoner.

– Blir den flittig brukt?

– Jeg sitter her faktisk nå. Men sist gang jeg var her var i 2019, så jeg har egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg bruker den for lite, sier den tidligere Göteborg-baserte forretningsmannen, som tidligere i år fulgte flyttestrømmen til Sveits.

– Du har valgt å beholde den likevel?

– Ja, det er et område min oldefar kjøpte. Tanken på å selge har aldri slått meg, egentlig. Det er fjerde generasjon.

Også for Per G. Braathen er det uaktuelt å sette noen prislapp på barndommens grønne dal.

– Vi har vært her hver sommer siden jeg ble født, og jeg har intensjon om å være her hver sommer til jeg dør, sier flyarvingen.

Borgenhaug er oppført med to fritidseiendommer. Den ene er en landbrukseiendom i Sandefjord, barndomshjemmet, som han har beholdt. Den andre er en hytte i Hemsedal.

– Jeg bor stort sett på Bristol. Jeg har gjort en avtale med dem. Ellers er jeg på hytta når det er ferie. Der var jeg i påsken. Det er en vinterhytte.

– Tenker du å beholde den?

– Vi får se. Det er for tidlig å si. Jeg har ikke hatt noen planer om salg ennå. Vi får se hvor mye den blir brukt. Så lenge den blir brukt, blir den beholdt. Det er ikke bare jeg som bruker den. Jeg har barn også som er der innimellom.

Holder seg unna

Teknologiinvestor Jens Rugseth, som i likhet med kompanjongen Rune Syversen pakket sakene og flyttet til Sveits i fjor, har valgt ikke å beholde sine fritidseiendommer i Norge. Han har likevel mulighet til å benytte dem når han ønsker.

– Vi har gitt alt videre til barna. Både hus og hytter.

– Feriestedene kunne dere strengt tatt beholdt?

– Ja, men vi har sett for oss at arveskatten vil komme tilbake. Slik det er nå har vi fremdeles tilgang når vi ønsker. Vi var i Kragerø tre uker i sommer.

– Ser dere for dere at dere kommer til å benytte hyttene også fremover?

– Ja, det håper jeg inderlig. I alle fall hytta i Kragerø. Hafjell blir det verre med. Siden vi bare kan oppholde oss her et gitt antall dager, prioriterer vi Norge om sommeren. Fjell har vi dessuten nok av i Sveits. 

– Når du er i Norge i forbindelse med jobb, hvor bor du da?

– Revisor og advokat har anbefalt oss ikke engang å overnatte i den tidligere boligen vår, men heller bo hos noen av de andre barna våre. Så det er det vi gjør. Siden vi flyttet for åtte–ni måneder siden har vi ikke vært i det gamle huset vårt. Snarøya må jeg pent holde meg unna.

Rekordhøy usikkerhet

I forbindelse med utflyttingsdebatten har flere eiendomsmeglere uttalt at dette har påvirket markedet for luksusboliger negativt. Noen slik effekt er det ikke mulig å konstatere at finnes i hyttemarkedsstatistikken.

– Om det er tusen som vurderer å flytte ut, er det kanskje ti som gjør det. Så det er en liten andel av markedet det faktisk handler om. Men problemet er at det ikke kun er den lille gruppen som faktisk flytter til Sveits som føler på usikkerheten som gjør at de flytter dit, sier partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Han forteller at det har funnet sted et kraftig fall i omsetningen i hyttemarkedet. Prisene har holdt seg godt, og best i den øverste delen av markedet. Men det er mer usikkerhet enn noen gang, sier Øye, og trekker frem både politikk, stigende strømpriser, renteøkninger og lavere fremtidstro. I sum har det blitt betydelig dyrere å være hytteeier.

– Kostnadene har skutt i taket. Det har skjedd endel på energisiden, og rentene har selvfølgelig virkelig skutt fart. Kommunene har vært veldig ivrige på eiendomsskatt og -avgifter, men utviklingen viser at dette ikke er noen Sareptas krukke, det er grenser for alt, sier Øye.

Han tror at det etter valget kan komme en ny boligskattedebatt som også vil omfatte hyttebeskatning. 

– Hyttedrømmen lever videre og gruppen som kan kjøpe til over ti millioner er økende, men det er veldig mange faktorer som er veldig usikre. Det bor nok av rike folk i Norge fortsatt, men de berøres av denne usikkerheten.

– God investering

Også fra meglerhold meldes det om et tregere marked. Boomen som fant sted under coronapandemien er nå et tilbakelagt stadium, samtidig som folk ser mindre lyst på fremtiden, sier eiendomsmegler Tore Solberg ved EiendomsMegler 1 Sandefjord. Han opplever at det er enklere å selge objekter til under ti millioner.

– Jeg tror ikke markedet blir veldig påvirket av renten, men av at flere frykter at vi går mot dårligere tider. Det er svært få som har lånefinansiering og låner penger til et hyttekjøp på 20–30 millioner. Kjøperne her har kapital, de trenger ikke låne, men de avstår fra å kjøpe fordi de er usikre, stemmer han i.

– Har den massive skatteflukten vi har sett i senere tid hatt noen innvirkning på hyttemarkedet i ditt område?

– Ikke på salget. Det er så mye følelser og barndomsminner knyttet til fritidseiendom ved sjøen. For mange sitter det langt inne å selge.

– Tror du skatteflyktningene vil selge?

– Jeg ser ingen grunn til at de skal selge. For dem er hytta et hyggelig sted å komme til og samle familien, og det kommer til å være en god investering frem i tid. Selv om det ikke har vært det verste året i år, så er jeg 300 prosent sikker på at godt beliggende hytter i Vestfold vil være en god investering over en femårsperiode, sier Solberg. 

Interesse fra utlandet

Mange rike nordmenn har flyttet til Sveits, men samtidig kan kanskje Norge stjele tilbake noen av kronene som tidligere ville ha havnet i alpelandet. I fjellhyttemarkedet melder i hvert fall eiendomsmegler Stig Henning Svartor ved PrivatMegleren Lillehammer om en ganske god julimåned. Han forteller at de har fått god uttelling av å markedsføre norske hytter i utlandet.

– I løpet av de ti siste dagene har vi solgt hytter til personer fra Danmark og Tyskland. Vi solgte også nylig en hytte på Kvitfjell til 18 millioner til en nordmann som ikke er bosatt i Norge lenger. I tillegg har jeg gjennomført Facetime-visning med et par fra Luxembourg. På fredag skal jeg møte et nytt par fra Tyskland som tar turen hit kun for å se på en hytte vi har for salg. Så vi har sett en økt etterspørsel fra utlandet den senere tid. Vi kjørte også en markedsføring på det tyske og danske markedet før sommeren.

– Hvorfor det?

– Utlendingene synes Norge er fordelaktig på grunn av kronekursen, og det er bedre å dra hit enn til Alpene med tanke på blant annet snøforhold, det er færre mennesker her, enkelt å komme seg hit, og det er billigere i Norge enn i Alpene.

– Er det nytt at flere utlendinger er interessert i det norske hyttemarkedet?

– Vi har hatt mange salg til spesielt dansker og svensker opp gjennom årene, vi har også solgt endel til nederlendere og tyskere før, men nå opplever vi en noe større pågang. Det henger i stor grad sammen med kronekursen. Hytta vi solgte til tyskerne er nesten en million ned i pris sammenlignet med for ett år siden. Jeg tror det vil bli flere hyttekjøp fra utlendinger og at vi bare har sett starten på en litt annen trend. Jeg tror flere vil få øynene opp for Norge i større grad enn tidligere.