Artikkel skrevet av kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB.
Sommeren har vært bra i de fleste markedene. Trolig skyldes positiviteten at inflasjonen fortsetter å komme ned samt at faren for en økonomisk krise er redusert. Jeg er enig en del ting ser bedre ut enn det vi forventet i vinter, men synes det er spenstig å utelukke at massive renteøkninger ikke kan få effekt på økonomien og at et eller annet bryter sammen. Vi stiller oss derfor spørsmålet: Har markedet utelukket sannsynligheten for at det kommer en krise?
For å svare på spørsmålet går vi til rentemarkedet. I dag er den amerikanske sentralbankrenten i intervallet 5,25 til 5,5 prosent. Rentemarkedet sin jobb er å tippe hva sentralbanken sier renta skal være fremover i tid. I skrivende stund ligger forventning til hva den amerikanske sentralbankrenten er neste sommer på cirka 4,8 prosent. Det betyr at man forventer at Fed har vil kutte renten med cirka 0,5 prosentpoeng fra dagens nivå.
Det samme markedet forutser at innen utgangen av 2024 har vi kommet enda et stykke lenger ned; til cirka 4,0 prosent. Alt i alt indikerer prisingen i rentemarkedet en rolig og kontrollert nedtrapping av renta. Selv om mange med store lån hadde satt pris på lavere renter enn 4 prosent neste år, bør man huske at det ikke nødvendigvis er bra at rentene kuttes drastisk.
Etter alle solemerker (og historikk) er det bare en god grunn til at det skjer. Nemlig at det er krise i en eller flere vesentlige deler av økonomien. Hvilket betyr at dagens prising med «kun» moderate rentekutt inpliserer en økonomi som går rimelig godt med inflasjon er under kontroll, og at vi unngår hard landing og kriser.
Men, er det sånn at hele rentemarkedet er 100 prosent unisont enige om at renta neste sommer kommer til å bli 4,8 prosent? Naturlig nok ikke. Fremtidsrentene er et instrument som handles. Og prisen i ethvert marked settes der hvor det er like mange kjøpere som selgere. Noen av kjøperne tror på at renta blir 4,81 prosent, mens andre tror den blir 6 prosent.
På samme måte representerer selgerne alle de som tror renta blir lavere enn 4,8 prosent, det være seg 4,79 prosent eller 0,79 prosent. Altså blir prisen et slags vektet snitt av alle de ulike forventningene. Kan vi ut ifra dette finne noe om sannsynligheten for store rentekutt?
Hadde vi klart det, kunne vi sagt noe om rentemarkedets prognose på at det blir helkrise i økonomien. Heldigvis finnes det markedet som måler slikt, nemlig opsjonsmarkedet. Her kan man beregne sannsynligheten for at renta kuttes med både 3, 4 eller 5 prosentpoeng. Og dermed estimere hva rentemarkedet tror sannsynligheten for krise er.
Grafen under viser opsjonsmarkedet sin sannsynlighet for at renta kuttes til under 2 prosent i løpet av det neste året. Ved starten av året var vurderingen at store kutt (les: krise) var 15 prosent sannsynlig. Men, med gradvis friskmelding av økonomien og inflasjonen utover i januar og februar vurderte man muligheten for trøbbel som mindre – og markedet forventet bare cirka 5 prosent sjanse for store kutt.
I mars havnet vi faktisk i noe som minnet om en bankkrise, og sannsynligheten for til store rentekutt økte til over 25 prosent. Etter ett par måneder (april og mai) kom vi over bankkrisefrykten også – og deretter har sommeren vært en eneste stor «faren over»-fest. Nå prises det cirka 2 prosent sannsynlighet for kriser det neste året. Det kan godt hende at sjansen er lav, men 0 prosent er den i alle fall ikke.
