1. Er norske skatter nå så høye at du kunne vurdert å flytte fra Norge til Sveits? Og hvor stor formue måtte du eventuelt hatt før du mener det er verdt det?

– Om så skulle skje, så hadde nok Brasil vært mer naturlig. Det er der selskapene jeg selv har vært med å skape holder til, og Brasil har langt mer behov for skatteinntektene enn Sveits eller Norge. I min tid i Finansdepartementet falt, under Gros og Sigbjørns ledelse, statens pengebruk.

– Det er sunt nå og da, men det har dessverre bare skjedd den ene gangen de siste 50 årene. Brasil er jo ellers et langt mer morsomt land enn Sveits og med mye bedre mulighet til å investere lokalt, slik at det kan skapes vekst og inntekter det så kan skattes av.

2. Det har vært mye bråk om det norske skattesystemet. Hvordan ville du kort ha endret det norske skattesystemet?

– Ingen snakker om elefanten i rommet, nemlig at vi har hatt norgeshistoriens største frislipp i form av økte offentlige utgifter de siste ti årene. En god start vil være å gjøre jobben som for lengst skulle ha vært gjort. Det var påfallende stille da utgiftene løp løpsk. Til og med NHO var tyst idet mange medlemsbedrifter så at det var mindre krevende å hente penger fra staten enn fra å konkurrere i markedet.

– Nå ser vi konsekvensene. Jeg var jo ellers med å lede arbeidet med Skattereformen 1992. Før den var skattedebatten i alle år krevende for Arbeiderpartiet, blant annet med mye snakk om den såkalte overtidsskatten, teknisk kalt marginalskatten. Vi senket den fra over 70 prosent til 48 prosent. Etter reformen var det ro om skattepolitikken i vel 15 år. Arbeiderpartiet dro fordel av det. Det er nok tid for en lignende gjennomgang.

3. Erna Solberg sitter stille i båten og Høyre stiger på meningsmålingene. Hva bør hun gjøre frem til valget i 2025? Og hva bør Jonas gjøre?

– Det oppsiktsvekkende er at den forrige regjeringen tapte valget til tross for norsk rekord i økt oljepengebruk. Men, jo mer penger som ble brukt, jo mer økte forventningene. Dermed ble Rødt valgvinneren. I det ligger det viktige lærdommer for begge.

– Valget i 2025 blir avgjort av hvem det er som med størst troverdighet vil bære hedersnavnet «Styringspartiet». Men, det er vel en fare for at valgkampen vil handle om reversering eller ikke av politikkvalg andre har reversert. Altså om å stå stille.

4. Olav Thon fylte 100 år den 29. juni og går fortsatt regelmessig på jobb. Bør også vi andre jobbe lenger?

– Alle bør kunne jobbe så lenge de ønsker og kan, og har fordel av det. Spørsmålet er heller hva staten skal betale for. Det store problemet er at Norge siden 2000 har gått fra å være nummer to til å bli nummer 17 i OECD når det gjelder yrkesdeltagelse for de i alderen 25 til 64 år. Utenforskapets kostnader er en av hovedforklaringene på den enorme statlige utgiftsveksten.

– «Alt henger sammen med alt», som Gro sa. Det er mye snakk om arv og fordelen den gir. Det tragiske er at forskning viser at utenforskap også arves. Barn og ungdom av foreldre utenfor arbeidslivet har selv mye større sannsynlighet for selv å falle utenfor. Dette er temaet det bør snakkes om.

5. Norges Bank hever stadig styringsrenten. Er det nok nå, eller må vi øke mer for å forsvare kronekursen?

– Ut fra siste års tall er realrenten i USA pluss 2 og i Norge nesten minus 3 prosent. I tillegg kommer oljeskattepakkens, jordbruksoppgjørets og den statlige pengebrukens effekter på den norske inflasjonen. Da trenger en ikke å være rakettforsker eller konspirasjonsteoretiker for å forstå at den norske renten skal opp. Mye.

– I diskusjoner om økonomiske forhold er det oftest best å starte med de viktigste faktorene, førsteordenseffektene på økonomspråket. Når det gjelder renten og kronen, er det gått sport i å starte på motsatt hold.

6. Årets jordbruksoppgjør endte på 4,1 milliarder kroner. Bøndenes inntekter øker med 23 prosent. Bør nordmenn kunne betale mer for matvarene?

– Politikken må henge sammen. Nå er det en prioritet å få inflasjonen ned. Hvis ikke så moses Ola og Kari, også Bonde-Ola og Bonde-Kari, av økte renter og svekket kjøpekraft.

7. Forsvarssjefen har bedt om 8 milliarder kroner ekstra hvert år i ti år fremover. Holder det, med vår grense mot Russland, eller burde vi ha brukt enda mer?

– Jeg er med på å bruke mer penger i en situasjon preget av alvor, men da må måten pengene brukes på og måten det jobbes på reflektere det samme alvoret. Vi er ikke der i dag. Det aller viktigste er imidlertid å støtte Ukraina langt, langt mer.

– Nå og da ser jeg på tekstede russiske debattprogrammer på TV. Det som der sies er sjokkerende. Ukraina kriger og lider i sin, Vestens og vår krig.

8. SV har bedt skatteflyktningene ryke og reise. Er du enig, eller er det heller noen politikere du vil ønske god tur bort, og i så fall hvorfor?

– Ikke bort, men ut i arbeid i reell konkurranseutsatt virksomhet hvor sikringen av arbeidsplassen er avhengig av å lykkes i markedsmessig konkurranse, og ikke av adgang til statlige kroner. Generelt tror jeg det er en ulempe for Norge at det ofte synes å være en mur mellom offentlig og privat sektor. Kun et fåtall skifter jobb på tvers, og mange nyttige lærdommer deles ikke. Det er uheldig både for offentlig og privat sektor.

9. Stortingsrepresentantene har en årslønn på en million kroner. Får man de beste på dette lønnsnivået? Ville det vært tilstrekkelig for at du ville tatt plass på Stortinget?

– Erfaringene både fra Storbritannia og Norge er at vi med fordel kunne hatt høyere lønn og langt færre sære ordninger. Selv er jeg nok for utålmodig og for lite valgbar til å kunne ta en plass på Stortinget.

10. Hangarskipet USS «Gerald R. Ford» drives av to atomreaktorer som forsyner skipet med kraft tilsvarende 415.000 husstander i 30 år uten tilførsel av energi. Bør atomkraftverk tillates i Norge?

– Kjernekraft koster 70–80 øre pr. KWh. Landbasert vind 30 øre. Da er det ikke samfunnsøkonomisk riktig å forbeholde 40 prosent av Norges areal til reinsdyrene, når en full utbygging av landbasert vind vil kreve 0,3 prosent.

– Alternativet er forøvrig ikke kjernekraft, men at alt vi har av kraftkrevende industri i vestlandsfjordene fases ut og lokalsamfunnene utarmes. Da rammes 40.000 personer. På Fosen 40. Full utbygging av Fosen alene kunne muliggjort null bruk av fossilt drivstoff i all transport i Norge. Alle som i det hele tatt antyder kjernekraft som et alternativ, tar et stort ansvar. Da vil tid brukes på dette, og alle som vil flykte unna vanskelige valg kan bruke ti år på å utrede et alternativ som uansett aldri blir realisert.

– I mellomtiden vil norsk industri forvitre. Mener vi alvor med klima og klimavennlig industri, er det bare ett svar, nemlig å utvikle åtte til ti kjerneområder for landbasert vind. Disse vil også kunne gi store inntekter og mulighet for arbeidsplasser i de tilgrensende lokalsamfunn.

11. Idrettstoppene Viktor Hovland, Erling Braut Haaland og Casper Ruud tjener flere hundre millioner i året som følge av høye TV-inntekter. Bør de få beholde alle pengene selv, eller bør slike ekstraordinært høye idrettsinntekter ilegges en form for grunnrenteskatt til fordeling på barneidretten i Norge, som tross alt var med å skape stjernene?

– Grunnrenteskatt skal etter læreboken ilegges ekstraordinært høye stedbundne inntekter oppnådd ved å nyttiggjøre en naturressurs som muliggjør en ekstraordinært effektiv produksjon. De tre sine inntekter er ikke stedbundne og primært basert på slit og hardt arbeid i titalls år.

12. Vi må ha med sommervinen også. Hvilken vin er din favoritt, og hva koster flasken?

– Jeg plantet mine vinstokker for tre år siden, og venter på den første avlingen. De flaskene blir nok priset til null, og ikke bare fordi vinen vil fylles på velbrukte flasker.