I helgen ble et russisk tankskip rammet av et angrep i Svartehavet. Oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities sier dette er et tegn på at krigen har trukket nærmere oljemarkedet.

– Russisk eksport ventes nå fundamentalt lavere, men også med en risikopremie for krigsaktivitet, sier han.

I fjor brukte Russland energileveranser som våpen i krigen i Ukraina, med kutt i gasseksport til Europa. Hammer mener det nå kan spekuleres rundt om landet også vil bruke oljeeksporten som våpen.

– En betydelig nedgang i russisk eksport vil utvilsomt øke oljeprisen mer enn det vi ligger inne med av forventninger. Et absolutt tall blir ren spekulasjon, men ser vi på det som skjedde i fjor, da krigen brøt ut, så gikk prisen fra rundt 85 til 120 dollar på månedsbasis. Det kan muligens være en slags pekepinn, sier analytikeren.

I tillegg kommer eventuelle følgeeffekter i verdensøkonomien gjennom inflasjon og renter. Siden i fjor har lagernivåene økt en del som følge av økt produksjon og tilførsel fra strategiske lagre, så det er noen støtteputer.

Mye vil imidlertid avhenge av hvordan et slikt avbrekk eventuelt skjer, som en åpen politisk beslutning fra russisk side, eller kamuflert som «midlertidige tekniske produksjonsproblemer», mener Hammer.

– I motsetning til gass, der det var mulig å konsentrere effekten rundt Europa, så vil en oljeprisoppgang i langt større grad også ramme Russlands samhandlingspartnere, som Kina, hvilket kanskje tilsier en mer forsiktig linje. Men igjen: dette blir spekulasjon, sier han.

Spinnville bevegelser

Angrepet kom etter det som var en kaotisk uke for oljeprisen. Først gikk prisen i taket på nyheter om det største trekket fra amerikanske oljelagre noensinne, før den falt like raskt etter at ratingbyrået Fitch nedgraderte USAs kredittrating. Deretter hentet prisene seg inn igjen etter at Saudi-Arabia forlenget kutt i landets oljeproduksjon ut september.

Mandag morgen ligger oljeprisen stabilt på 86 dollar fatet. Hammer mener den har mer å gå på.

– Jeg er helt klart optimist. Jeg har ment at oljeprisen kom til å styrke seg betydelig i andre halvår både fordi etterspørselsbildet har vært klart sterkere enn det markedet har fryktet, og fordi Opec og samarbeidslandene – i første rekke Saudi-Arabia – har klart uttrykt at de synes prisnivået før sommeren var for lavt og at de ville ta grep for å få prisen opp, sier han.

På vårparten og i sommer har frykt for resesjon i USA og lavere etterspørsel enn ventet fra Kina lagt en demper på oljeprisen. I tillegg har eksporten fra Russland vært høy. Hammer mener det nå har skjedd en betydelig omdreining ved at russisk produksjon og eksport nå er på vei ned.

– Markedet har ment at russerne jukser. Siden i fjor sommer har rapport etter rapport vist at russisk eksport har holdt seg høy, og, om noe, steget. Men siden mai har eksporten falt. Prisen på russisk olje har i tillegg steget i tråd med verdensmarkedsprisen, og ligger nå over 60 dollar, som er det pristaket G7 og EU-landene har satt som grense for å tillate at vestlige selskaper tilbyr transport og finansiering av russisk eksport. Det innebærer at noen tilbydere vil kunne trekke seg, hvilket vil kunne ramme eksporten, sier Hammer.

Saudi-Arabia startet med et produksjonskutt på 1 million fat i juli, men forlenget dette ut august. Torsdag i forrige uke ble det klart at begrensningene holdes ut september. Russland har på sin side kommunisert at eksporten skal reduseres med en halv million fat i august og 300.000 fat i september.

– Det har vært fryktet at Saudi-Arabia og Russland ville ryke uklar på nytt, dersom kun Saudi-Arabia kutter produksjonen.

I februar og mars 2020 havnet de to oljegigantene i klinsj. Saudi-Arabia skrudde opp produksjonen med 2 millioner fat pr. dag over natten og oljeprisen kollapset fullstendig.

– Det scenarioet er nå helt dødt, konkluderer Hammer.

Historiske lagertrekk

I forrige uke viste også tall fra amerikanske energimyndigheter et trekk i lagrene på 17 millioner fat. Fra uke til uke er det volatilitet i tallene, men trenden peker mot at verden bruker mer olje enn det som produseres.

– Saudi-Arabia og Russland har et mål om å senke produksjonen, mens amerikansk skiferproduksjon også sannsynligvis er på vei nedover. Global oljeproduksjon er på vei ned, og forbruket er på vei opp, og det understøtter en relativt høy oljepris som skal være høyere enn det vi så i våres, sier Hammer.

Denne uken slippes en rekke viktige indikatorer for tingenes tilstand i oljemarkedet. Tirsdag kommer Kina med makrotall, inkludert tall for import av olje i august. I tillegg publiseres de månedlige markedsrapportene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og amerikanske energimyndigheter (EIA)

Hammer mener markedet nå særlig følger med på to ting: tallene for import til Kina og de amerikanske råoljelagrene, som kommer hver uke.

– Får vi tall over forventning, så vil markedet spekulere i om dette er en ny trend. Det er ventet at markedet vil være i underskudd i andre halvår. Man har ikke trodd helt på det, men om tallene kommer konsistent, så er det rom for at sentimentet vil styrke seg.

Arctic Securities ligger inne med en oljepris på 85 dollar fatet for hele året. I første halvår var det faktiske tallet 80 dollar, hvilket betyr en snittpris på 90 dollar i andre halvår.

Til tross for en sterk oljepris i det siste, holder Hammer prognosene i ro inntil videre.

– Det finnes motvekter. Kina har hatt veldig høy import siden påske, og de er prissensitive. Man kan tenke seg at det er rom for at importen roer seg dersom prisen stiger.

Det er også politisk usikkerhet. Høy oljepris passer nemlig Biden-administrasjonen svært dårlig. Oljeprisen drar med seg bensinprisen, hvilket rammer kjøreglade amerikanere hardt.

– Valgkampen for 2024 er under opptrapping. Hvilke politiske utspill som kan komme er derfor viktig. Vi så i fjor at Biden var raskt ute med å bruke fra de strategiske lagrene under mellomvalget i fjor. Det at prisene går mye opp kan i seg selv legge en demper på aktiviteten. Amerikanske bilister er også veldig prissensitive, og man har også effektene av høyere rente. Dette kan avdempe aktiviteten.

– Vi står på prisanslagene, inntil videre, men vi er mer komfortable på prognosene nå.