Denne uken er det studiestart ved mange høyskoler og universiteter i Norge, og for mange ferske studenter venter det mange år med studier før de kommer seg i en fulltidsjobb. Samtidig kan de som har valgt en yrkesfaglig retning på videregående allerede få solide månedslønninger.
Men lønner det seg å studere, og i tilfelle hva?
Det har forskerne Lasse Eika og Lars J. Kirkebøen fra Statistisk sentralbyrå regnet på, når de har vurdert livsløpsinntekten for personer med utdanninger i ulik lengde og fagretning.
38 prosent mer
En av konklusjonene er at det er svært lønnsomt å ta en lang utdanning, altså en mastergrad. En person som gjør det, vil i snitt få en livsløpslønn på 26 millioner målt i 2019- kroner.
Det er 38 prosent mer enn en person som bare har videregående skole, som har en livsløpslønn på 18,8 millioner.
I regnestykket er det benyttet en diskonteringsrente på 1 prosent, som innebærer en nåverdi på 63 kroner for en utbetaling på 100 kroner om 46 år. Forskerne har summert årlige inntekter fra personene er 20 år til de er 66 år.
Jus vs. økonomi
Men hvilken fagretning mastergraden er innenfor, vil også ha stor betydning.
Jusstudiet er et av studiene som har aller høyest karakterkrav for å komme inn, og advokatene i de store advokatfirmaene i Oslo har timepriser på over 6.000 kroner. Likevel er det ikke juristene som har høyest livsløpslønn. For en jurist ligger livsløpslønnen på 27 millioner kroner.
Det er et stykke under både sivilingeniør, som har en livsløpslønn på 29,7 millioner, og siviløkonom som ligger på 30 millioner.
Aller høyest ligger en medisinutdannelse med en livsløpslønn på 35,1 millioner.
Lite å tjene
Men ikke alle med mastergrad kan forvente seg høy inntekt.
En person som velger en mastergrad innenfor humaniora og estetikk kan vente seg en livsløpslønn på 19,2 millioner kroner, som bare er 1,6 prosent høyere enn en person som avsluttet opplæringen med fullført videregående skole i allmennfag. En mastergrad i pedagogikk, altså lærer, gir en livsløpslønn på 20,7 millioner.
Korte utdannelser
I den ferske rapporten kommer det frem at noen av dem som velger yrkesfag med påbygging, for eksempel fagskole, også kommer godt ut av det med tanke på livsløpslønn. i snitt ligger denne på 21,2 millioner, og for de som har satset på tekniske fag ligger den på 24,2 millioner.
Det er mer enn de fleste som velger å ta en utdannelse på bachelornivå.
Her ligger gjennomsnittlig livsløpslønn på 20,1 millioner kroner. Høyest er den for dem som velger ingeniør eller maritim utdanning, der begge kategoriene ligger på over 25 millioner kroner.
Lavest ligger det på utdanninger i pedagogikk, ergoterapi, førskolelærer og tannpleier, der livsløpslønnen ligger mellom 17 og 18 millioner kroner.
SSB-rapporten er skrevet på oppdrag for Unio, som organiserer mange ansatte i yrkene som har lav forventet livslønn.
– Mange av disse yrkene er det stor mangel på og stort frafall fra, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Det er heller ikke populære studieretninger for unge. De siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleierutdanningene klarer vi ikke endre om vi ikke også snur lønnsstatistikken til disses fordel.
Kjønnsforskjeller
Annen statistikk fra Statistisk sentralbyrå har vist at kvinners lønn i gjennomsnitt utgjorde 87,6 prosent av menns lønn i 2022.
Den ferske rapporten gir en forklaring på det: Flere kvinner velger utdanning med lav forventet livslønn.
Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med lavest livsløpsinntekt er kvinneandelen stort sett over 80 prosent. Dette gjelder blant annet ergoterapi, førskolelærer og sykepleier. For gruppene med høyest inntekt, blant annet informasjons- og datateknologi, ingeniør og maritim utdanning, er kvinneandelen stort sett under 20 prosent.
På utdanningene på masternivå er det ingen tydelig trend.
